Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Barn, leser, sosiale forskjeller, skoleferie, bøker, utdanning, skole, lære
iStockphoto.com
Skolepolitikk

Aftenposten kaller Høyres skoleforslag «lettvint». Dessverre er det avisen selv som er lettvint her.

Selv har jeg sans for synspunktet om at vi samlet sett går for lenge på skolen.

Kristin Clemet

Publisert: 10. juli 2025

Høyre foreslår å veksle inn en time fra skolefritidsordningen (SFO) i en skoletime på småskoletrinnet. I en lederartikkel 6. juli kritiserer Aftenposten forslaget og kaller det «lettvint».

Men avisen har dessverre selv skrevet en veldig lettvint lederartikkel.

Blant annet står det at å veksle inn en SFO-time i en skoletime er en «kunstig sammenligning» fordi «SFO er frivillig, og i dag er det heller ingen politiske partier som tar til orde for å gjøre tilbudet obligatorisk».

Dette kan ikke være riktig.

Innholdet i timene som teller

Arbeiderpartiet går i sitt program inn for å innføre heldagsskole på småskoletrinnet.

Det skal skje, slik kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har uttrykt det, ved at man «endrer dagens modell fra undervisning først og SFO etterpå, til en skolehverdag preget av aktivitet, lek, læring og næring gjennom hele skoledagen». Samtidig lover Arbeiderpartiet ikke å øke antall skoletimer.

Dette kan ikke bety noe annet enn at SFO blir obligatorisk, eller at frivilligheten blir enda mer illusorisk. En seksåring kan ikke stikke hjemom eller ut av skolen i 11-tiden fordi det plutselig er frivillig SFO i 20 minutter.

Aftenposten skriver også, forbausende nok med henvisning til en forsker, at «det er åpenbart ingen automatikk i at flere timer gir bedre læringsresultat». Nei, selvsagt ikke. Men det er heller ingen automatikk i at flere timer ikke gir bedre læringsresultat. Det kommer an på hva som skjer i timene.

På samme måte kan man si at heller ikke heldagsskolen automatisk gir bedre læringsresultater. Men en evaluering fra Aarhus universitet i Danmark fra 2011 kan tyde på at det er mulig, hvis oppmerksomheten rettes mot faglige resultater og det brukes mer tid på god og variert undervisning, altså skole.

Bedre med niårig skole

Det finnes gode argumenter både for og mot forslaget Høyre har lagt frem. Men måten forslaget er møtt på av mange kommentatorer, er for lettvint. Det tegnes karikaturer av hva som skjer på skolen, og det er nesten ingen interesse for hva slags heldagsskole vi alternativt kan få eller bør ha.

Selv har jeg sans for synspunktet om at vi samlet sett går for lenge på skolen. Etter min mening hadde det mest fornuftige vært å komprimere skoleløpet og redusere den obligatoriske skolen til ni år. Det er altfor mange elever som kjeder seg på skolen – et mer komprimert løp kan kanskje motivere flere.

En niårig fremfor en tiårig skole vil også kunne gjøre det lettere å rekruttere kompetente lærere til skolen.

Innlegget er publisert i Aftenposten 8.7.2025.

Publisert: 10. juli 2025
Skolepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo