Ulikhet

Ulikhet og makt

Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse, skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Marius Doksheim

Publisert: 16. desember 2014

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Civita og jeg har muligens ikke vært tydelig nok på dette, siden Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet.

Samtidig vil jeg driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse, for Civita har nevnt maktkonsentrasjon som et viktig problem i mye av det vi har skrevet: Fagrådsleder Lars Peder Nordbakken skriver nettopp om maktkonsentrasjon i de to notateneCivita har publisert av ham, blant annet at ”en velfungerende liberal markedsøkonomi … forutsetter politiske rammebetingelser som etablerer rettferdige og like spilleregler, sikrer produktive incitamenter som forener privat verdiskaping med det felles beste, og som konsekvent fremmer og sikrer fri konkurranse, demmer opp for forsøk på rent seeking og som slår hardt ned på alle former for maktkonsentrasjon.” I mitt Civita-notat om Pikettys bok skriver jeg at den liberale høyresiden, som tradisjonelt har vært svært opptatt maktfordeling, derfor også må delta i ulikhetsdebatten. Som Nordbakken har også jeg vært opptatt av at de rikeste ikke må trekke stigen opp etter seg og at rikdommen ikke må bli selvforsterkende gjennom den politiske prosessen.

Spørsmålet om hvor mye ulikhet som er for mye, er det selvsagt umulig å gi et presist svar på, noe jeg antar Pettersen forstår. Men jeg er i utgangspunktet nokså enig med Piketty i hans syn på at det vi ønsker, er et meritokratisk samfunn. Et meritokratisk samfunn vil ha en viss ulikhet, fordi noen arbeider mer eller smartere enn andre, utdanner seg mer, har bedre ideer eller løser viktige samfunnsproblemer. Men det er i liten grad preget av nedarvede, tilfeldige eller urettmessige forskjeller. Med andre ord: Ulikhetens sammensetning er viktigere enn om gini-koeffisienten er på 0,25 eller 0,35. Og, selv om samfunnet skal være meritokratisk, skal det ikke være fullstendig meritokratisk. Et godt samfunn må også ta seg av dem som ikke kan hevde seg i meritokratiet.

Så, for å forsøke å være konkret: Det er for store forskjeller i verden i dag, og derfor må vi i de rike landene legge om politikken og bidra til å redusere disse. Forskjellene innad i USA virker, slik Piketty beskriver, til å være av en slik art at fordelene fra markedsøkonomien ikke spres godt nok. I Norge har vi en annen situasjon, med en lav historisk ulikhet og en begrenset økning de siste tiårene. Hvert politikkforslag må veie fordeler og ulemper. For eksempel kan fordelene ved å fjerne formuesskatten veie opp for den marginale økningen i ulikhet som en fjerning, i hvert fall på kort sikt, vil føre til. Også arbeidsinnvandring og frihandel kan bidra til større forskjeller. Men siden det samtidig vil gi andre fordeler, både for oss og ikke minst for arbeidet med å redusere forskjellene i verden, er det likevel en politikk jeg støtter.

Pettersen spør om det at noen få tilegner seg enorme formuer i mine øyne er et uvesentlig problem. Piketty peker på mulighetene for at det ikke er det. Men når det kan være et problem, er det jo nettopp fordi det kan gå utover de fattige og befolkningen for øvrig.

Innlegget er publisert hos Minerva 16.12.14.

Relatert

Mathilde Fasting

Formuesskatt er lite treffende for omfordeling

Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.

FormuesskattUlikhet

Øystein Olsen

Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?

Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører vil resultatet bli økte forskjeller, fordi folk med dårlig råd blir stående i helsekø i det offentlige systemet

Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Det er på tide å kutte i sommerferien

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Knut Jørgen KirkebergJulie Lovise Green Holten

MDG har alltid jaget etter SVs velgere. Nå blir det enda tydeligere

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Spørsmål til Aaberge

Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

UlikhetSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Nok et utvalg om barnefattigdom

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

VelferdsstatenFattigdomUlikhetVelferdstjenester