Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Ulikhet og økonomisk vekst

OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig, skriver Vinje og Fasting i DN.

Mathilde Fasting
Villeman Vinje

Publisert: 5. januar 2015

Av Mathilde Fasting og Villeman Vinje, Civita.

OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig.

Hovedfunnene til OECD og IMF er at store økonomiske forskjeller virker negativt på den økonomiske veksten. Det er derfor betryggende at Norge hadde den nest laveste ulikheten av alle OECD-landene i 2011, og at ulikheten har økt lite de senere tiår.

Gini er et av målene som OECD bruker for å måle ulikhet. På 1980-tallet var Gini-verdien for Norge 0,22. Den steg til 0,24 på 1990-tallet og videre til 0,25 i 2011. Men den reelle økningen i ulikhet har antagelig vært lavere. Skattereformene i 1992 og 2005/2006 økte skattesystemets omfordelende virkninger, men førte samtidig til bedre innsikt i, og dokumentasjon av, kapitalinntekter. Dette bidro statistisk sett til å øke de norske Gini-verdiene, uten at det innebar en reell økning i ulikheten. Tommelfingerregelen i det nylig publiserte OECD-notatet sier at dersom landene hadde hatt uendret ulikhetsnivå siden 1980-tallet, hadde veksten vært høyere. Men når en vesentlig andel av Gini-økningen i Norge skyldes bedre datagrunnlag, blir estimatet for potensiell vekst for Norge misvisende.

OECD-notatets konklusjon om hovedårsak til negativ vekst av ulikhet er derimot relevant. Notatet konkluderer med at den negative virkningen av ulikhet på den økonomiske veksten primært er en følge av svak inntektsutvikling for dem med lavest inntekt. Spesielt gjør dette seg gjeldende i nedgangskonjunkturer, hvor mange med lav inntekt faller ut av arbeidslivet. Det er verdt å merke seg at inntektsveksten til de aller rikeste i seg selv ikke ansees å være et sentralt problem.

Tilgang til utdannelse og aktiv arbeidsmarkedspolitikk er blant hovedgrepene OECD-notatet anbefaler. Å sikre skatteinntekter er en følgeanbefaling for å sikre gode velferdsordninger. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder velferdsordninger og omfordeling. Vi har foreløpig et overskudd på de offentlige budsjettene, noe som muliggjør ytterligere forbedringer på prioriterte områder. Av den omfordelingen som skjer i Norge, er velferdsordningene aller viktigst. De står for 72 prosent av omfordelingen i år, mens skattesystemet står for resten av omfordelingen. For 2015 anslås at de 10 prosent med høyest inntekt, vil betale 38 prosent av alle skatter, det vil si mer enn bidraget fra de 70 prosent med lavest inntekt.

Oppfølgingen av Scheel-utvalget vil være rettet mot å styrke verdiskapingen. Men skatteendringer som gjør norske arbeidsplasser mer robuste og konkurransedyktige, og derved også trygger inntektsgrunnlaget for mange med lav inntekt, spesielt i turbulente tider, har også en viktig fordelingsdimensjon. Det er arbeid som er hovedkilden til velstand for alle inntektsgrupper.

Det hevdes i ulikhetsdebatten at fjerning av arveavgiften fra 2014 er en gave til de rikeste. Det stemmer i liten grad med virkeligheten. Arveavgiften var primært en avgift på arv av middelklassens boliger, mens det reelt var lav arveavgift på bedrifter for å støtte opp under generasjonsskifter og videreføring av arbeidsplasser. Fra 2014 er det ikke arveavgift på boliger, men arvinger av bedrifter, i stedet for å betale en lav arveavgift, nå må betale kapitalskatt på gevinst ved salg, beregnet helt fra arvegiver startet opp eller kjøpte bedriften. For mange rike medfører dette en skatteskjerpelse, men i og med at skatten innkreves når det er likviditet, er det en fornuftig omlegging.

Det er heller ikke slik at mer omfordeling alltid er positivt for den økonomiske veksten. Blir det for mye omfordeling, kan det hemme den økonomiske veksten. OECD-notatet tar ikke for seg denne problemstillingen, men det gjør et IMF-notat fra februar i år. IMF finner at for 75 prosent av de undersøkte landene øker den økonomiske veksten med mer omfordeling og velferdsordninger. Men for de resterende 25 prosent av landene, hvor omfordelingen allerede er over 0,13 Gini-punkter, kan virkningen være motsatt. Omfordelingen i Norge er klart over denne grensen, noe som indikerer at det er grenser for hvor langt målet om omfordeling kan strekkes før det kan begynne å gå ut over den økonomiske veksten.

Omfordeling som øker mulighetene til arbeid for de med lavest inntekt, er viktig. Dersom man samtidig sørger for at alle har god tilgang til utdannelse, sikrer det mulighetene til inntektsgivende arbeid. Selv om dette er områder der Norge i hovedsak lykkes, er det her vi må forsøke å gjøre det enda bedre.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.1.15.

Publisert: 5. januar 2015
Økonomisk vekst Økonomiske forskjeller Ulikhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Europaparlamentsvalget 2019, valg, Europa, EU
Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strømmaster, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Lars Peder Nordbakken

Norge bør forenes til ett strømrike

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo