Rødgrønt hukommelsestap i skattedebatten
En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Publisert: 21. desember 2019
DN har lørdag 14. desember «avslørt» at de rikeste i Norge har spart 80 milliarder kroner i skatt i året ved hjelp av det de hevder er en lite kjent regel. De eneste som ikke kjenner til denne regelen, må være enkelte Ap-, SV- og Sp- politikere som nå uttaler seg om dette etter DNs oppslag.
En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen.
Bakgrunnen for skattereformene både i 1992 og i 2006 var nemlig at det er ønskelig at investeringer og verdiskaping i mest mulig grad skjer gjennom aksjeselskaper, altså at økonomiske midler brukes så aktivt som mulig. Et av de sentrale prinsippene som ble vedtatt i 2006, var fritaksmetoden, for å unngå kjedebeskatning, eller dobbeltbeskatning, når penger er i samme selskapsstruktur.
Skattereformen av 2006 ble evaluert av Stoltenberg II-regjeringen i 2011. Finanskomitéleder var Torgeir Micaelsen fra Ap, og i komiteen var ytterligere fire representanter fra Ap, samt én fra SV og én fra Sp. Flertallet, som Ap, SV og Sp tilhørte, sluttet seg til følgende vurdering: Sammen med aksjonærmodellen bidrar fritaksmetoden til at inntekt beskattes én gang i selskapssektoren, og at aksjeinntekt ut over en risikofri avkastning beskattes når den tas ut av selskapssektoren.
Fritaksmetoden sørget altså for at dobbeltbeskatningen i selskapsstrukturer ble unngått, og det var viktig.
Dobbeltbeskatning ville ført til uheldige skattemotiverte tilpasninger, i stedet for investeringer basert på rasjonelle, forretningsmessige vurderinger.
På denne bakgrunn er det underlig å lese at Aps nåværende finanspolitiske talsperson Hadia Tajik sier at hun er overrasket over «avsløringene», og at hun vil «hindre mer eller mindre evigvarende utsatt skatt» i holdingselskaper, og det hun kaller «utilsiktede effekter».
De fleste partier er for næringsutvikling og et fungerende næringsliv, som skaper arbeidsplasser og bidrar til innovasjon. Det er villet politikk at penger i størst mulig grad skal kanaliseres til og brukes i verdiskapende virksomheter fremfor til privat forbruk.
Nettopp derfor beskattes også utbytter til private eiere høyt, personlige fordeler ved bruk av firmamidler, som fly eller leiligheter, vil selvfølgelig beskattes på eiers hånd. Penger som er i selskaper, er der fordi de investeres i virksomheter. Det er en tilsiktet konsekvens.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 19. desember 2019.
Relatert
Eierbeskatningen er relevant i forbindelse med salget av Fjord1
Kommunalt eierskap: Når partiboken er viktigst
Eierbeskatning, ikke kapitalbeskatning
Altfor høy eierskatt fremdeles
Vrir på temaet
