Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Rødgrønt hukommelsestap i skattedebatten

En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Mathilde Fasting

Publisert: 21. desember 2019

DN har lørdag 14. desember «avslørt» at de rikeste i Norge har spart 80 milliarder kroner i skatt i året ved hjelp av det de hevder er en lite kjent regel. De eneste som ikke kjenner til denne regelen, må være enkelte Ap-, SV- og Sp- politikere som nå uttaler seg om dette etter DNs oppslag.

En liten skattehistorietime kan kanskje hjelpe på hukommelsen.

Bakgrunnen for skattereformene både i 1992 og i 2006 var nemlig at det er ønskelig at investeringer og verdiskaping i mest mulig grad skjer gjennom aksjeselskaper, altså at økonomiske midler brukes så aktivt som mulig. Et av de sentrale prinsippene som ble vedtatt i 2006, var fritaksmetoden, for å unngå kjedebeskatning, eller dobbeltbeskatning, når penger er i samme selskapsstruktur.

Skattereformen av 2006 ble evaluert av Stoltenberg II-regjeringen i 2011. Finanskomitéleder var Torgeir Micaelsen fra Ap, og i komiteen var ytterligere fire representanter fra Ap, samt én fra SV og én fra Sp. Flertallet, som Ap, SV og Sp tilhørte, sluttet seg til følgende vurdering: Sammen med aksjonærmodellen bidrar fritaksmetoden til at inntekt beskattes én gang i selskapssektoren, og at aksjeinntekt ut over en risikofri avkastning beskattes når den tas ut av selskapssektoren.

Fritaksmetoden sørget altså for at dobbeltbeskatningen i selskapsstrukturer ble unngått, og det var viktig.

Dobbeltbeskatning ville ført til uheldige skattemotiverte tilpasninger, i stedet for investeringer basert på rasjonelle, forretningsmessige vurderinger.

På denne bakgrunn er det underlig å lese at Aps nåværende finanspolitiske talsperson Hadia Tajik sier at hun er overrasket over «avsløringene», og at hun vil «hindre mer eller mindre evigvarende utsatt skatt» i holdingselskaper, og det hun kaller «utilsiktede effekter».

De fleste partier er for næringsutvikling og et fungerende næringsliv, som skaper arbeidsplasser og bidrar til innovasjon. Det er villet politikk at penger i størst mulig grad skal kanaliseres til og brukes i verdiskapende virksomheter fremfor til privat forbruk.

Nettopp derfor beskattes også utbytter til private eiere høyt, personlige fordeler ved bruk av firmamidler, som fly eller leiligheter, vil selvfølgelig beskattes på eiers hånd. Penger som er i selskaper, er der fordi de investeres i virksomheter. Det er en tilsiktet konsekvens.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 19. desember 2019.

Publisert: 7. mars 2023
Eierskap Skattereform
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Tannlege, tannhelse, tannpleie, tann, tannbehandling, universell tannhelsetjeneste, tannhelsetjeneste, velferdstjenester, helse, skattefinansiert
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 
FormuesskattSkatt og avgifter
penger skatt ulikhet
Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
FormuesskattInternasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo