Klima og miljø

Norske bilavgifter bør endres

Det er bred politisk enighet om at bilavgiftene skal bli mer miljøvennlige. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er en gylden mulighet til å få satt handling bak ordene, skriver Villeman Vinje hos E24.

Villeman Vinje

Publisert: 7. oktober 2014

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Norske bilavgifter bør endres. På veien mot en fremtid med nullutslipp, har den teknologiske utviklingen løpt fra dagens norske bilavgifter. Det er en god nyhet.

Lamborghinis lansering av en hybridbil nylig, illustrerer den teknologiske utviklingen. Deres nye sportsbil har en 5,2 liter V10 motor og 900 hestekrefter. Men hybridmotoren bringer utslippene ned på 98 g/km, noe som er mindre enn mange av småbilene som ruller på norske veier i dag.

Ca. ¼ av kjøpsavgiftene for bil er i dag knyttet til miljø. Det resterende beregnes av bilens vekt og motorstørrelse. Om man virkelig vil at bilavgiftene skal stimulere til en trygg og miljøvennlig bilpark, bør alt av særavgifter ved kjøp av bil baseres på miljøforurensning. Vekt og motorstørrelse bør avvikles som avgiftskomponenter. Det er ingen miljøargumenter for å beholde dem.

På toppen av miljøsentrerte særavgifter bør det ilegges moms. I en overgangsperiode kan dagens nullsats for elbiler beholdes, men med økt omfang bør denne fordelen gradvis fases ut.

Et miljøbasert bilavgiftssystem vil føre til at miljøavgiften på en stor bil som har lavt eller null utslipp vil være mindre enn avgiften på en liten bil med gammel motorteknologi og mer utslipp. Det vil kanskje utfordre fordelingsrefleksen til mange, men om man reelt bryr seg om miljøet, er det en ønsket utvikling. I motsatt fordelingsretning trekker at en stor bil normalt koster mer å produsere enn en liten bil, som gir høyere moms.

Et reform av bilavgiftene kan også legge til rette for en fremtid hvor en ikke-forurensende bilpark har blitt et normalt gode, kun pålagt moms. Erfaringen fra blant annet Danmark er at et grønt skifte med lavere bilavgifter senker alderen på bilparken, ved at folk kjøper bil oftere. Det dekker inn deler av avgiftsreduksjonen for staten, men både staten og samfunnet tjener også på en tryggere bilpark som gir færre skade og drepte.

Det er bred politisk enighet om at bilavgiftene skal bli mer miljøvennlige. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er en gylden mulighet til å få satt handling bak ordene.

Innlegget er publisert hos E24 7.10.14.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.

RettsstatKlima og miljø

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter