Kjenner ikke Ap konsekvensene av egen skattepolitikk?
Det er foruroligende at et parti som skjerper skatten på norske arbeidsplasser så mye, ikke kjenner konsekvensene av egen politikk.
Publisert: 13. februar 2021
At andre land skattlegger bolig høyere, er et dårlig argument for å skjerpe formuesskatten på bedrifter enda mer.
Trygve Svensson i tankesmien Agenda mener at jeg driver med skremselspropaganda i mitt svar til hans kronikk. Det er å snu tingene på hodet. Jeg har ikke gjort annet enn å vise hvor mye skattene ville økt dersom Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 var blitt vedtatt.
Svensson ønsker seg en skattepolitikk som ligger til venstre for Rødt, altså skatter som er enda mye høyere. Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) mener at jeg presenterer partiets skattepolitikk med så høye tall at han ikke kjenner seg igjen.
Det er jo foruroligende at et parti som skjerper skatten på norske arbeidsplasser så mye, ikke kjenner konsekvensene av egen politikk.
Selv om Knutsen vil la «matematikken» ligge, kan han få en kortversjon her:
Arbeiderpartiets alternative budsjett skjerper formuesskatten med 9 milliarder kroner påløpt. Mesteparten av dette treffer bedrifter, fordi man skjerper verdsettingen fra 55 til 80 prosent for næringsaktiva.
I tillegg skjerper Ap satsen fra 0,85 til 1,1 prosent og ytterligere til 1,3 prosent for ligningsformuer over 20 millioner kroner, noe som nesten utelukkende er knyttet til næringskapital og arbeidsplasser. Det betyr en skatteskjerping på 88 prosent for dem som har næringsformue under 20 millioner, og 122 prosent for de større formuene.
Svensson argumenterer for høyere formuesskatt ved å vise til OECD-sammenligninger og en analyse fra LSE/Kings College. OECD-sammenligningen handler i stor grad om boligbeskatning, der Norge har valgt å legge seg på et lavere nivå enn mange andre land.
At andre land skattlegger bolig høyere, er et dårlig argument for å skjerpe formuesskatten på bedrifter enda mer, en skatt som nesten ingen andre OECD-land har.
Heller ikke den britiske studien er særlig relevant for Norge, som er representert med skattereformen av 1992. Det var en reform som avskaffet mange fradragsmuligheter og gjorde skattegrunnlagene bredere og skattenivået likere enn før 1992. Evalueringer har funnet at denne reformen styrket kapitalflyt og jobbskaping, noe hele samfunnet nyter godt av.
Innlegget var publisert i Aftenposten 11. februar 2021.
Relatert
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
