Kampen for et helhetlig skattesystem

Hvert unntak, hver særregel og hver fradragspost i skattesystemet forsvares av sterke interessegrupper som ikke ser helheten. Desto verre at regjeringspartiene straks avviser enkeltelementer.

Steinar Juel

Publisert: 23. desember 2022

Skatteutvalgets rapport, som ble offentliggjort mandag 19. desember, har en god, helhetlig struktur på sine forslag. Utvalget ble ledet av økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU og besto av fagpersoner, i stor grad akademikere, innen økonomi og jus. Flere av utvalgets forslag er tatt fra tidligere utredninger som ble lagt i en skuff fordi de var politisk uspiselige. Slike forslag kan få nye liv når de settes inn i en bredere sammenheng.

Tittelen på utredningen, «Et helhetlig skattesystem», signaliserer at enkeltelementer må ses i sammenheng, ikke minst fordi mandatet forutsetter uendret skattenivå, og for å ivareta fordelingshensyn. For å sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet er det viktig med brede kompromisser i Stortinget.

Hvert unntak, hver særregel og hver fradragspost i skattesystemet forsvares av sterke interessegrupper som ikke ser skattesystemet i sammenheng. Det så vi på reaksjonene fra ulike interessenter bare minutter etter at utvalgets rapport var lagt frem. Når det ikke har vært politiske prosesser i utvalget, kun ekspertvurderinger, må disse prosessene finne sted etterpå. Normalt er det regjeringen som må lede dem.

Da er det uheldig at regjeringspartiene umiddelbart avviser normal momssats på mat, selv om utvalget foreslår kompensasjoner til familier med barn og lav inntekt.

Torvik-utvalget foreslår store endringer, men bygger videre på skattesystemet vi fikk etter hovedreformen i 1992. Lavere skatt på arbeid, slik at det blir mer lønnsomt å jobbe, også for de som mottar helserelaterte stønader og for alderspensjonister, er et viktig grep. Et nytt jobbfradrag foreslås innført. Det vil særlig redusere skatten på arbeidsinntekt for de med lave og midlere inntekter. Dette gir lavere skatteinntekter til staten, noe som foreslås tatt igjen med økt moms på alle produktgrupper med lavere enn normal sats, blant annet matvarer.

Høyere skatt på boliger er også et grep som foreslås. Det foreslås skatt på leieverdien av egen bolig, og gevinstbeskatning på boliger og fritidshus foreslås strammet inn.

Formuesskatten foreslås delvis erstattet med arveavgift. Formuesskatt er, ifølge utvalgsleder Ragnar Torvik, skadelig, og mer skadelig enn arveavgift. Norske eiere som lenge har pekt på formuesskattens skadelige effekter, opplever nok dette som en anerkjennelse. Utvalget gir klar støtte til aksjonær- og fritaksmodellen for aksjonærer, en modell som har vært sterkt kritisert de siste par årene, ikke minst i DN. Utvalget forslår bare noen justeringer i systemet.

Utbytteskattesatsen foreslås redusert. Her er utvalget delt i hvor mye.

Ikke overraskende er utvalget sterk tilhenger av grunnrenteskatt på alle områder hvor det er grunnrente, trolig også på ordinær fiskerivirksomhet. Utvalget ønsker minst mulig unntak, heller ikke for mindre oppdrettsselskaper.

Alle prinsippene som vi økonomer elsker, er basis for utvalgets forslag. Grunnrente skal beskattes, skattegrunnlaget må være bredt, verdsettelser likeartede, lik skatt på likeartede inntekter, uavhengig av skattyternes juridiske status, like moms- og elavgiftssatser for alle, og aktiv bruk av skatter og avgifter for å påvirke adferden til aktørene i økonomien i mer klima- og helsevennlig retning.

Det er svært positivt at utvalget styrker arbeidsincentivene i skattesystemet, bygger videre på aksjonær- og fritaksmodellen, og letter på eierbeskatningen i forhold til 2022-nivået. Lettelsen blir enda større når en ser det i forhold til nivået som er vedtatt for 2023.

Utvalget kunne med fordel gått lenger og avviklet formuesskatten helt.

Arveskatt er bedre enn formuesskatt, og jeg tror heller ikke det ville vært noe problem å heve selskapsskatten fra 22 til 24 prosent, som et mindretall i utvalget foreslår. Det har lenge vært en gjennomgangsmelodi fra bedriftseiere at de gjerne betaler mer i skatt på inntekt for å slippe formuesskatten.

22 år etter at skatten på fordelen av egen bolig ble avviklet, foreslås om lag det samme innført igjen. En slik skatt er et godt prinsipp, særlig når det er fradrag for renteutgifter. Problemet var at den ble oppfattet som urimelig og til irritasjon. Det var stort sett bare økonomer som forsto hvor riktig en slik skatt var. Nivået på skatten var den gangen betydelig lavere enn det som nå foreslås.

Selv om jeg mener at skatt på inntekt av egen bolig er et godt prinsipp, er jeg høyst usikker på om skatten blir noe mer spiselig ved at skattenivået blir høyere. Et alternativ kunne vært å erstatte den kommunale eiendomsskatten med en nasjonal, noe utvalget ikke synes å ha vurdert.

Utredningen bør være et godt grunnlag for å få til et nytt, bredt forlik om skattesystemet. Det vil sikkert på flere punkter avvike fra det utvalget foreslår. For prosessen videre, er det positivt at sentrale partier ikke med én gang låser sine standpunkter.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.12.2022.