«Nullskattytere» må avskaffes som begrep
At bedrifter går med tap i enkeltår, eller at noen i enkeltår velger å leve av oppsparte midler, kvalifiserer ikke til å bli omtalt som nullskattyter.
Publisert: 4. februar 2024
Debatten om skatt har igjen blusset opp, etter at nestleder i MDG, Ingrid Liland, har uttalt at hun ønsker å programfeste at formuesskatten skal avskaffes i MDGs partiprogram for neste stortingsperiode (DN 31. januar).Hun møtes umiddelbart av motbør fra SVs Kari Elisabeth Kaski, blant annet på NRKs «Dagsnytt 18» (30. januar), og av Marie Sneve Martinussen fra Rødt på NRKs «Politisk kvarter» (31. januar). Begge to bruker der nullskattytere som argument.
Martinussen sier: «Når Liland vil fjerne hele skatten, så kommer de aller rikeste unna det. Fjerner man den, vil man få 25 000 nullskattytere.» Men stemmer dette?
La meg ta begrepet og hvordan det benyttes først. En nullskattyter er en person som ikke betaler skatt. For at det skal bli relevant å snakke om nullskattytere, må det også være slik at det er mulig å være nullskattyter over tid, ikke bare i ett enkelt år.
Begrepet brukes ikke bare av SV og Rødt, men også av partier på høyresiden. Premisset ser ut til å være at uten formuesskatt vil Norge få rike personer som aldri betaler skatt, det vil si blir permanente nullskattytere.
Det stemmer ikke.
Nullskattytere i Norge befinner seg på motsatt side av inntekts- og formuesskalaen: En personlig nullskattyter er en person med inntekt under grensen for beskatning.
Finansdepartementet har ved flere anledninger beregnet hvor mange som ville blitt nullskattytere i ett enkelt år ved endringer i formuesskatten. Oppdatert estimat fra Finansdepartementet for 2024 viser at 457.000 personer estimeres å være personlig nullskattytere i 2024.
Tallet SV og Rødt bruker på rundt 25.000 nullskattytere refererer til fjerning av hele formuesskatten. Det relevante er å se på avvikling av formuesskatt på næringskapital og på personer som har formue som er så stor at den er knyttet til næringsvirksomhet.
Da viser estimatet fra Finansdepartementet at 900 personer med nettoformue over fem millioner kroner vil bli nullskattytere i 2024 dersom formuesskatten på arbeidende kapital avvikles.
De fleste av disse 900 personene har moderate formuer. Samlet skatt fra dem er kun estimert å bli redusert med 85 millioner kroner, altså under 100.000 kroner i snitt per person.Men resultatet i ett enkelt år dekker over det faktum at det ikke er mulig ikke å betale skatt over tid. Derfor gjorde Civita en analyse i samarbeid med Ny Analyse og Handelshøyskolen BI om nullskattytere i 2019. Vi spurte:
Hvor mange identifiserte personlige nye nullskattytere ville en avskaffing av formuesskatten på arbeidende kapital resultert i?
I hvor mange år over en viss periode ville disse vært nullskattytere?
Er det mulig for en formuende enkeltperson å slutte å betale personlig skatt mange år etter hverandre, dersom formuesskatten på arbeidende kapital avvikles?
Det korte svaret i analysen var «nei». Selv uten å ta med selskapsskatten som rike mennesker bidrar til gjennom eierskap i bedrifter, er det ikke mulig.
I ett enkelt år kan følgende føre til at en rik person blir personlig nullskattyter:
- Virksomheten personen eier, har store tap, som gir større fradrag enn annen skatt på inntekt gir. Dette er en rullerende gruppe, og analysene viste at samme skattyter ikke sto oppført med null i personlig skatt mer enn tre enkeltår i en periode på 11 år, og da var antallet personer svært lavt.
- Personen tar ut et stort utbytte ett år og lever en periode av oppspart kapital. Virksomheten personen eier, kan i samme periode betale selskapsskatt, men siden det ikke formelt knyttes til personen, ser det ut som om personen er nullskattyter.
- Personen har skutt inn kapital i selskapet sitt som kan, på samme måte som et bankinnskudd, tas ut uten at det betales skatt.
- Personen lever av å ta ut utbytte årlig, men dette er under skjermingsfradraget.
Etter at Civita-analysen ble gjort, er det kommet flere forhold som tilsier at det er enda vanskeligere å bli nullskattyter, selv i ett enkelt år, enn i analyseperioden som var fra 2005 til 2015. Det viktigste er at reservene av innskutt kapital etter overgangen til skatt på utbytte i 2006 nå snart er brukt opp.
Dette var for eksempel tilfellet for Kjell Inge Røkke før han flyttet til Sveits.
Dersom det skal tettes noen hull i skattesystemet, slik Rødt og SV ønsker, er det mulig å fjerne skjermingsfradraget. Gjøres det, vil alle som tar ut utbytter av selskapene sine, betale skatt fra første krone.
Det at bedrifter går med tap i enkeltår, eller at noen i enkeltår velger å leve av oppsparte midler, kvalifiserer ikke til å bli omtalt som nullskattyter.
Det å snakke om nullskattytere er ikke meningsfylt i debatten om formuesskatt på arbeidende kapital. Mennesker som har formue i Norge, betaler skatt.
Avskaffes formuesskatten på arbeidende kapital, endrer det ikke på dette.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 2.2.24.
Relatert
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
Null rike nullskattytere
Har Ap og LO tenkt å innføre «exitskatt» for investorer i Norge også?
