Formuesskatt

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger. Den fører til et mindre lokalt eierskap og større utenlandsk eierskap i Norge på sikt og dermed også redusert tilgang på norsk risikokapital, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 25. oktober 2020

Jarle Møen er professor ved skattesenteret til NHH og har god greie på skatt. Han svarer stortingsrepresentant Elin Agdestein og meg om formuesskatt og oppkjøp og ber oss sette oss inn i kapitalbeskatningen i Norge. Deretter skriver han følgende: Rasjonelle investorer vil plassere formuen til høyest mulig avkastning og må akseptere at formuesskatt reduserer avkastningen etter skatt på alle investeringer. Det er alternativavkastningen som bestemmer kapitalavkastningskravet og kapitalkostnaden, ikke hva en utenlandsk investor kan oppnå uten formuesskatt, mener han.

Men for en nordmann er det er avkastningen etter alle norske skatter som avgjør hvor mye han eller hun kan investere og hva det investeres i. Utlendingene har ikke formuesskatt på bedrifter som de kjøper i Norge. Det har nordmenn, og for dem vil formuesskatten være en kostnad, uansett hvor de investerer. De kan «spare» litt av formuesskatteregningen ved å investere i unoterte selskaper eller i hytter og hus i stedet for i børsnoterte norske selskaper, men er det egentlig ønskelig? Utlendinger trenger ikke å tenke på formuesskatten eller hvilke aktiva de investerer i og heller ikke regne den inn som en kostnad i investeringen.

Vil utlendingen investere, kan han eller hun enkelt by en krone mer og sikre seg bedriften. Hver gang det kommer opp en attraktiv investeringsmulighet eller en god bedrift til salgs, kan utlendingen gjøre det samme. Det er avkastningen etter skatt som betyr noe, og den er forskjellig for den norske og den utenlandske investoren.

Deretter kan den utenlandske eieren drive bedriften i Norge med en lavere kostnadsbase enn den norske eieren.

Møen avslutter sitt innlegg med å skrive at kapitalbeskatningen i Norge er lav, men han refererer da til gjennomsnittet, som inkluderer hus, hytter og private midler. Tar vi bort dette og ser på hvordan kapitalbeskatningen er for næringsvirksomhet, er bildet et annet. Et enkelt regnestykke viser at et selskap med fem prosent egenkapitalavkastningskrav før skatt, har en kapitalbeskatning på nær 60 prosent når utbytteskatten og formuesskatt inkluderes. Det er i verdensklasse, men på den gale siden av skalaen.

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger. Den fører til et mindre lokalt eierskap og større utenlandsk eierskap i Norge på sikt og dermed også redusert tilgang på norsk risikokapital.

Innlegget var publisert i Trønderdebatt 23. oktober 2020.