Formuesskatt

Global formuesskatt: Visjon og virkelighet

Martin Sandbu ser bort fra virkeligheten slik den er i Norge.

Kristin Clemet

Publisert: 26. mai 2024

I Aftenposten 20. mai presenterer spaltist Martin Sandbu et «forslag som kan få skattedebatten til å fordufte».

Han ønsker seg en global formuesskatt på «dollarmilliardærer».

Sandbus budskap er at en slik skatt kan komme før vi aner det, og at høyresiden derfor bør være «ytterst forsiktig» med å redusere formuesskatten. Venstresiden, derimot, bør ikke endre kurs, men heller vente på at den politiske vinden snur. Med en global formuesskatt vil det nemlig kunne bli vanlige folks tur.

Det er lov å ha visjoner. Men før de settes ut i livet, er det greit å teste dem mot virkeligheten. Og her er det mye som skurrer.

At vi snart får en slik global personskatt, er lite trolig. Og om noen land skulle bli enige, er det nesten utenkelig at det vil omfatte alle land.

Mer alvorlig er det kanskje at Sandbu ser bort fra virkeligheten slik den er i Norge.

Han mener at vi skal beholde den særnorske formuesskatten, som favoriserer utenlandsk fremfor norsk eierskap, i påvente av en global formuesskatt som foreløpig bare er teori. Det kan bli svært kostbart for mange små og mellomstore bedrifter.

Det er dessuten et hav av forskjell på den formuesskatten Sandbu går inn for, som han mener kan ramme 20-25 nordmenn, og den formuesskatten vi har, som for tiden rammer ca. 700.000 nordmenn.

Sandbu snakker om «dollarmilliardærer» og «ultrarike», mens formuesskatten i Norge slår inn på netto likningsformuer på over 1,7 millioner kroner. I Norge er det 400 personer som har en formue på 500 millioner kroner, og langt færre som har formuer på over én milliard.

En formuesskatt på 2 prosent er dessuten nokså ekstremt. Det vil kreve at virksomheten, som utgjør formuen, er svært lønnsom. Selv med en normalt lønnsom virksomhet vil skatten reelt kunne bli skyhøy.

Sandbu har ellers en original løsning på eiernes likviditetsproblemer:

Greier man ikke å betale skatten, kan staten heller overta virksomheten eller bli deleier i bedriften. Det vil jo, mest sannsynlig, skape et stort byråkrati og en stat som eier enda mer enn staten gjør i dag.

Heller ikke det er tilrådelig.

Innlegget er publisert i Aftenposten 24.5.2024.

Relatert

Mathilde Fasting

Skattekonkurransen

Norge har den strengeste og mest omfattende formuesskatten og en av Europas høyeste utbytteskattesatser. Det hjelper lite at folk flest i Norge har gunstig boligbeskatning.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt i teori og praksis

Eierskattene i Norge har økt. Menons rapport viser det, og det gjør også summen av betalt formuesskatt. Det bør bekymre alle som er opptatt av å utvikle norskeid næringsliv.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Ingen kan trylle vekk skatten

Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

FormuesskattSelskapsskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Ingen skattehull for norske holdingselskaper

Påstanden om skattehull for norske holdingselskaper stemmer ikke. De 3100 milliarder i opparbeidede verdier er investert i norsk næringsliv, og om skatt på dette skulle tvangsinndrives, ville det redusere verdiskaping og arbeidsplasser.

FormuesskattSkatt og avgifter