Gi og ta
All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper fint lite hvis nedtrappingen egentlig betyr en opptrapping, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
Publisert: 14. juni 2016
Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener skattereformen er god og skriver 9.6. at Regjeringen har gitt en lettelse i formuesskatten på 4,7 mrd. kroner. Men denne «lettelsen» gjenspeiles ikke i provenyet fra formuesskatten, som har stått nesten stille siden 2011. Her er tallene: Provenyet i 2011 var 12,4 mrd, i 2012 13 mrd., i 2013 13,6 mrd. og i 2014 13,2 mrd. kroner (referert i DN). Satsen har riktignok gått ned fra 1,1 til 0,85 prosent, men verdsettelsesgrunnlaget har gått opp. Antall skatteytere dette fordeles på, har gått ned. Skattelettene er derfor i sum minimale, hvis de er der (2015-tallene er ikke klare ennå), mens for mange som betaler formuesskatt, har det vært betydelige skjerpelser.
Bare de siste årene har verdsettelsen av næringseiendom økt først til 60, deretter til 70 prosent, og i år blir det ytterligere en skjerpelse til 80 prosent, samtidig som kapitaliseringsrenten for i år har gått ned fra 7,5 til 6,6 prosent. Reduksjonen i kapitaliseringsrenten gir altså en ytterligere økning i verdsettelsesgrunnlaget.
For å betale formuesskatt må man ta ut utbytte. Lån, lønn eller oppspart kapital kan i noen tilfeller brukes, men på lang sikt er det utbytte som gjelder. Som Næsje skriver, er selskapsskatten satt ned. Da er det mer kapasitet til å ta utbytte. Men når det skattes mer, er man like langt. Det blir ikke mer penger igjen i selskapet til investeringer.
Dette eksempelet fra Solstrand Hotell (som har hatt en jevn virksomhet uten utvidelser de siste årene) viser at eierbeskatningen er 7,5 gang større på fem år, eller tredoblet seg i inneværende regjeringsperiode. Dette er altså samtidig som Regjeringen selv mener at den har gitt skattelettelser til næringslivet, og opposisjonen mener at Regjeringen har gitt skattelettelser til «de rike».
SHH |
2016 |
2015 |
2014 |
2013 |
2012 |
Ligningsmessig formue | 133 762 875 | 100 425 056 | 60 384 976 | 33 589 545 | |
Aksjonær SHH | 2016 | 2015 | 2014 | 2013 | 2012 |
Grunnlag formueskatt | 133 762 875 | 100 425 056 | 60 384 976 | 33 589 545 | 13 621 811 |
Formueskatt % | 0,85 % | 0,85 % | 1,00 % | 1,10 % | 1,10 % |
Formueskatt kr | 1 136 984 | 853 613 | 603 850 | 369 485 | 149 840 |
Skatt på utbytte | 28,75 % | 27,00 % | 27,00 % | 28,00 % | 28,00 % |
Reell formueskatt | 1 595 768 | 1 169 333 | 827 191 | 513 174 | 208 111 |
Finansdepartementet har skattetallene. De kan først regne på hva provenyet blir for arbeidende kapital i 2015 og 2016. Deretter kan de gjøre følgende øvelse: Hvor mye av dette kommer fra skatt på næringseiendom (lager, fabrikker, produksjonslokaler, kontorlokaler, servicelokaler)? Svaret er høyst sannsynlig: En stor – og økende – andel. At den totale skatten reduseres noe for annen arbeidende kapital, som bankinnskudd og aksjer, er derfor mindre viktig for store deler av næringslivet, enn den reelle skatteøkningen på næringseiendom.
All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper bedriftseiere som Solstrand fint lite, hvis nedtrappingen egentlig betyr opptrapping.
Innlegget var publisert i Finansavisen 13. juni 2016.