Formuesskatt

Gi og ta

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper fint lite hvis nedtrappingen egentlig betyr en opptrapping, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. juni 2016

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener skattereformen er god og skriver 9.6. at Regjeringen har gitt en lettelse i formuesskatten på 4,7 mrd. kroner. Men denne «lettelsen» gjenspeiles ikke i provenyet fra formuesskatten, som har stått nesten stille siden 2011. Her er tallene: Provenyet i 2011 var 12,4 mrd, i 2012 13 mrd., i 2013 13,6 mrd. og i 2014 13,2 mrd. kroner (referert i DN). Satsen har riktignok gått ned fra 1,1 til 0,85 prosent, men verdsettelsesgrunnlaget har gått opp. Antall skatteytere dette fordeles på, har gått ned. Skattelettene er derfor i sum minimale, hvis de er der (2015-tallene er ikke klare ennå), mens for mange som betaler formuesskatt, har det vært  betydelige skjerpelser.

Bare de siste årene har verdsettelsen av næringseiendom økt først til 60, deretter til 70 prosent, og i år blir det ytterligere en skjerpelse til 80 prosent, samtidig som kapitaliseringsrenten for i år har gått ned fra 7,5 til 6,6 prosent. Reduksjonen i kapitaliseringsrenten gir altså en ytterligere økning i verdsettelsesgrunnlaget.

For å betale formuesskatt må man ta ut utbytte. Lån, lønn eller oppspart kapital kan i noen tilfeller brukes, men på lang sikt er det utbytte som gjelder. Som Næsje skriver, er selskapsskatten satt ned. Da er det mer kapasitet til å ta utbytte. Men når det skattes mer, er man like langt. Det blir ikke mer penger igjen i selskapet til investeringer.

Dette eksempelet fra Solstrand Hotell (som har hatt en jevn virksomhet uten utvidelser de siste årene) viser at eierbeskatningen er 7,5 gang større på fem år, eller tredoblet seg i inneværende regjeringsperiode. Dette er altså samtidig som Regjeringen selv mener at den har gitt skattelettelser til næringslivet, og opposisjonen mener at Regjeringen har gitt skattelettelser til «de rike».

Finansdepartementet har skattetallene. De kan først regne på hva provenyet blir for arbeidende kapital i 2015 og 2016. Deretter kan de gjøre følgende øvelse: Hvor mye av dette kommer fra skatt på næringseiendom (lager, fabrikker, produksjonslokaler, kontorlokaler, servicelokaler)? Svaret er høyst sannsynlig: En stor – og økende – andel. At den totale skatten reduseres noe for annen arbeidende kapital, som bankinnskudd og aksjer, er derfor mindre viktig for store deler av næringslivet, enn den reelle skatteøkningen på næringseiendom.

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper bedriftseiere som Solstrand fint lite, hvis nedtrappingen egentlig betyr opptrapping.

Innlegget var publisert i Finansavisen 13. juni 2016.

Relatert

Mathilde Fasting

Skattekonkurransen

Norge har den strengeste og mest omfattende formuesskatten og en av Europas høyeste utbytteskattesatser. Det hjelper lite at folk flest i Norge har gunstig boligbeskatning.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt i teori og praksis

Eierskattene i Norge har økt. Menons rapport viser det, og det gjør også summen av betalt formuesskatt. Det bør bekymre alle som er opptatt av å utvikle norskeid næringsliv.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Ingen kan trylle vekk skatten

Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

FormuesskattSelskapsskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Ingen skattehull for norske holdingselskaper

Påstanden om skattehull for norske holdingselskaper stemmer ikke. De 3100 milliarder i opparbeidede verdier er investert i norsk næringsliv, og om skatt på dette skulle tvangsinndrives, ville det redusere verdiskaping og arbeidsplasser.

FormuesskattSkatt og avgifter