Formuesskatt

Formuesskatten er skadelig for mange bedrifter

Formuesskatten er skadelig for mange bedrifter, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Publisert: 16. november 2019

I et innlegg i DN 6. november skriver Bjørn Sandvik at jeg tar feil i mine synspunkter på formuesskatten (DN 31. oktober). Han mener blant annet at det er feil at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å investere i Norge.

Det er jeg uenig i.

Formuesskatten gjør det mindre gunstig å investere i for eksempel oppstartsbedrifter, fordi man må sikre en avkastning på kort sikt som er høy nok til å kunne betale formuesskatten. Det er ofte umulig for nystartede bedrifter, som investerer mye, å gå med overskudd, og dermed risikerer de å dø før de oppnår vekst. Alf Bjørseth, som etablerte solenergiselskapet Rec, har kalt det «dødens dal». Alternativt kan bedriftene bli solgt til utlendinger, som kan betale mer for dem enn nordmenn kan, fordi utlendinger ikke betaler formuesskatt.

Sandvik synes å være enig i at formuesskatten har liten innvirkning på inntektsfordelingen, men «tror» at den reduserer «ulikheten i formue litt». Men hvis det er dette han vil oppnå, er endringer i formuesskatten et dårlig virkemiddel. For å sitere Finansdepartementet: «En sentral innsikt (…) er at det er vanskelig å få til en endring i Gini-koeffisienten for formue av noe omfang ved å endre formuesskatten».

Sandvik hevder også at formuesskatten ikke er skadelig, noe han begrunner med «skatteteori». Men igjen må man forholde seg til virkeligheten og til empiri: Et nær samstemt næringsliv mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør bort, fordi den skader bedriftene. Hvis dette bare var en rituell klage, fordi næringslivet klager på all skatt, burde det vekke vår mistenksomhet. Men bedriftene klager ikke nevneverdig på andre skatter, og bedriftseierne har aldri klaget på at utbytteskatten ble innført og siden har økt kraftig. En viktig grunn er at formuesskatten, i motsetning til andre skatter, ikke betales av en kontantstrøm som for eksempel lønn eller overskudd, men av en formue, uavhengig av om den er likvid eller ikke og uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Innlegget var publisert i DN 15. november 2019.

Relatert

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Ingen kan trylle vekk skatten

Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

FormuesskattSelskapsskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingThor Leegaard

Ingen skattehull for norske holdingselskaper

Påstanden om skattehull for norske holdingselskaper stemmer ikke. De 3100 milliarder i opparbeidede verdier er investert i norsk næringsliv, og om skatt på dette skulle tvangsinndrives, ville det redusere verdiskaping og arbeidsplasser.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Null rike nullskattytere

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godt hjulpet av LO og SV, har siden regjeringsskiftet brukt en palett av argumenter for å forsvare regjeringens skattepolitikk.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Har Ap og LO tenkt å innføre «exitskatt» for investorer i Norge også?

Mener LOs sjeføkonom at det skal betales skatt på verdier i holdingselskaper selv om aksjonærene ikke tar ut utbytter? Er dette det «skattehullet» Ap skriver om i sitt nye partiprogram?

FormuesskattSkatt og avgifter