Formuesskatt

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 29. mars 2023

Kristoffer Berg påstår at vi ikke forteller hele sannheten om eierbeskatningen i Norge (innlegg i DN 25. mars). Men han presenterer selv regneeksempler som er vanskelige å forstå.

Berg omgjør nominell skatt til realverdier, men skriver samtidig om uendret nominelt utbytte. Han burde vite at det gir liten mening å blande sammen reelle og nominelle verdier i et regnestykke på denne måten.

Dessuten ser han på en aksjeportefølje og ikke på formuesaktiva som næringseiendom eller sekundærboliger.

Vi vet selvsagt at selskapsskatten har gått ned. Det har kommet både ansatte, private norske eiere, utenlandske eiere og offentlige eide selskaper til gode. Hvordan gevinsten skal fordeles, strides forskningen om.

Den eneste gruppen som har måttet betale for reduksjonen i selskapsskatten, er norske private eiere, mens utenlandske eiere og offentlig eide selskaper har gått fri. De to siste årene er utbytteskatten økt med seks prosentpoeng uten at selskapsskatten samtidig er redusert.

Mange norske private eiere ville nok gladelig gått tilbake til det gamle regimet – med en lavere eierbeskatning og høyere selskapsskatt.

Berg overser også at det er stor forskjell på å betale en gitt prosent skatt av en gitt inntekt og å betale skatt på aktiva som skattlegges enten de gir netto avkastning eller tap.

Også nullrentepolitikken bør nevnes. Den har i mange år ført til en voldsom stigning i verdien på verdipapirer og realaktiva, som igjen har ført til økt formuesskatt, uten at avkastningen har økt tilsvarende.

Dette har ikke minst mange norske eiere av bedriftslokaler, hoteller og kontorer fått merke.

De fleste bedrifter trenger tak over hodet, og selv om taket verdsettes høyere, gir ikke det automatisk økt inntekt fra kundene. Sammen med regelendringer gjør det at eierbeskatningen for norsk privat næringsliv reelt er blitt vesentlig skjerpet etter 2013.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.3.2023.

Relatert

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.

Private i velferdenØkonomi

Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.

InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).

Utdanning og forskning

Hege MoenMathilde Fasting

Kan trykket på fastlegeordningen lettes fra utsiden?

Dagens velferdssystem utnytter ikke de positive ressursene som ligger til den enkelte bruker. Vi tror at en enklere velferdsmodell kan forebygge helseplager, frigjøre flere offentlige ressurser – og avlaste fastlegene.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.

Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.

Økonomisk politikk