Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
regnestykker
Formuesskatt

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.

Kristin Clemet
Mathilde Fasting

Publisert: 29. mars 2023

Kristoffer Berg påstår at vi ikke forteller hele sannheten om eierbeskatningen i Norge (innlegg i DN 25. mars). Men han presenterer selv regneeksempler som er vanskelige å forstå.

Berg omgjør nominell skatt til realverdier, men skriver samtidig om uendret nominelt utbytte. Han burde vite at det gir liten mening å blande sammen reelle og nominelle verdier i et regnestykke på denne måten.

Dessuten ser han på en aksjeportefølje og ikke på formuesaktiva som næringseiendom eller sekundærboliger.

Vi vet selvsagt at selskapsskatten har gått ned. Det har kommet både ansatte, private norske eiere, utenlandske eiere og offentlige eide selskaper til gode. Hvordan gevinsten skal fordeles, strides forskningen om.

Den eneste gruppen som har måttet betale for reduksjonen i selskapsskatten, er norske private eiere, mens utenlandske eiere og offentlig eide selskaper har gått fri. De to siste årene er utbytteskatten økt med seks prosentpoeng uten at selskapsskatten samtidig er redusert.

Mange norske private eiere ville nok gladelig gått tilbake til det gamle regimet – med en lavere eierbeskatning og høyere selskapsskatt.

Berg overser også at det er stor forskjell på å betale en gitt prosent skatt av en gitt inntekt og å betale skatt på aktiva som skattlegges enten de gir netto avkastning eller tap.

Også nullrentepolitikken bør nevnes. Den har i mange år ført til en voldsom stigning i verdien på verdipapirer og realaktiva, som igjen har ført til økt formuesskatt, uten at avkastningen har økt tilsvarende.

Dette har ikke minst mange norske eiere av bedriftslokaler, hoteller og kontorer fått merke.

De fleste bedrifter trenger tak over hodet, og selv om taket verdsettes høyere, gir ikke det automatisk økt inntekt fra kundene. Sammen med regelendringer gjør det at eierbeskatningen for norsk privat næringsliv reelt er blitt vesentlig skjerpet etter 2013.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.3.2023.

Publisert: 29. mars 2023
Formuesskatt Skattesystem
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo