Skatt og avgifter

Et nullsumspill?

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 13. januar 2022

Runar Døving (Klassekampen 8. januar) har rett i at et mål om at alle skal eie sin egen bolig, er lite realistisk. Det er heller ikke viktig at absolutt alle må eie. I noen situasjoner kan det beste være å leie, for eksempel om en bor et sted over en kortere periode. Det er også slik at noen ønsker å spare sine penger i andre ting enn bolig – næringsvirksomhet, aksjer, eller edle metaller, for den saks skyld.

Det er fullt mulig å argumentere godt for at våre folkevalgte bør endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn man betaler på rente- og eiendomsinntekter. Slik trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Dette gapet bør kanskje lukkes. Rentefradraget, verdsettingsrabatten i formuesskatten og ingen gevinstbeskatning på primærbolig, gjør også at det i dag er mer gunstig å investere i bolig, enn for eksempel i aksjer. For å hindre overinvestering i bolig, kan det være aktuelt å likestille skattleggingen av bolig med andre investeringsobjekter.

Problemet jeg har med Døvings første innlegg (Klassekampen 4. januar) er at han fremstiller det som om det norske boligmarkedet har spilt fallitt. Men i det store og hele er det norske boligmarkedet en stor suksesshistorie, mye takket være Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene. Det er nokså unikt at vi har en så stor selveiende befolkning. Og det bidrar med en rekke positive konsekvenser, som jeg forsøkte å forklare i forrige innlegg (Klassekampen 7. januar).

Nå er det riktignok flere som ikke har mulighet til å eie bolig og i stedet må leie. Men skal vi følge Døvings logikk (boligmarkedet er «beviselig» en dårlig ordning for befolkningen), så er det et onde at om lag 80 prosent eier sin egen bolig, fordi om lag 20 prosent leier. Det blir som å hevde at det er ille at antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom har sunket kraftig siden 1980 (ikke medregnet pandemi), fordi noen mennesker har blitt mye rikere i samme periode. Men verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Innlegget var publisert i Klassekampen 11. januar 2022.

Mer om boligmarkedet

Aslak Versto Storsletten

Boligmarkedets realiteter

Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.

Økonomi og velferd

Simon Seland

Er en tredje boligsektor løsningen?

Dette notatet drøfter effektene av å etablere en tredje boligsektor i Oslo og argumenterer for at det er lav utbyggingstakt, i samspill med rekordlave renter, som er de viktigste årsakene til den sterke prisutviklingen i hovedstaden.

VelferdsstatenPolitikk og samfunn

Er det for vanskelig å skaffe seg bolig?

Har Norge et velfungerende boligmarked? Bør staten ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet? Og hvilke tiltak er mest effektive for å dempe prisveksten i Oslo og hovedstadsregionen? Hør ny episode av Liberal halvtime med Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Økonomi og velferd

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter