Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Avgifter

Teori og praksis i klimapolitikken

En reduksjon av elbilsubsidiene vil aldri kunne stoppe den globale elbilrevolusjonen.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 24. mars 2022

Generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu, skriver i Nettavisen at «klimapolitikk som skrivebordspolitikk kutter ikke utslipp». Hun har liten tro på klimaavgifter som kjerne i klimapolitikken, og ber meg «svare leserne på hvor høy pumpepris på diesel som skal til for at elbilen skal vinne konkurransen i nybilmarkedet i 2025, samtidig som den ilegges full moms og veibruksavgift».

Et slik tall har jeg ikke for hånden, og med dagens svingende drivstoffpriser grunnet helt andre faktorer enn klimapolitikk, er det meningsløst å peke på en pumpepris i 2025. Men jeg kan godt by på et lite regnestykke: forbrenningen av én liter bensin eller diesel slipper ut omtrent 2,5 kg CO2. Dagens karbonpris på bensin og diesel er 590 kroner pr. tonn CO2. Solberg-regjeringens klimaplan, som Støre-regjeringen foreløpig følger, planlegger en gradvis økning av karbonavgiften opp til 2000 kroner pr. tonn i 2030. Denne økningen i karbonpris tilsvarer en økning i literprisen på rundt 3,5 kroner, alt annet likt.

Min intensjon er ikke å fortelle leserne at økte klimaavgifter vil være helt smertefritt, men at klimaavgifter er den minst smertefulle måten å nå klimamålene på.

Husk at å subsidiere, enten direkte eller indirekte gjennom spesielle avgiftsfritak, har en kostnad for oss alle. Når man kjøper en avgiftsfritatt elbil fremfor en avgiftsbelagt bil, skaper det et gap i statskassen på et par hundre tusen kroner, som må fylles av skattebetalerne eller hentes inn som kutt i offentlige utgifter. Vi kunne for eksempel bygget mer sykkelvei eller støttet kollektivtilbudet.

Folk med høy inntekt som kjøper de dyreste elbilene, ville sannsynligvis alternativt kjøpt dyre fossilbiler, slik at subsidiefordelen er størst for de som har mye penger å bruke på bil. Forskere fra Transportøkonomisk institutt mener at elbilsubsidiene har ført til markant flere biler, og flere kilometer kjørt.

Hvordan ender vi opp med flere biler? Det er lett å se for seg to hovedgrupper: De som tidligere ikke eide bil, og dermed brukte mer sykkel, gange og kollektivt, typisk i byen, som kjøper seg elbil når fordelene blir gunstige nok. Den andre gruppen går fra å allerede ha bil, men velger å kjøpe seg én til, for eksempel til jobbpendling inn og ut av byen. Når biler blir billigere, enten ved avgiftskutt ved innkjøp, billigere drivstoff, billigere parkering eller lavere bomtakster, fører det til mer bilbruk.

Elbilforeningen må gjerne si at de ønsker mer sykkel, gange og kollektivt. Men deres interesse, som er flest mulig fordeler til elbileierne, bidrar ikke til å nå dette målet.

Elbilen tar markedsandeler over hele verden, og globalt doblet elbilens andel av nybilsalget seg fra 2020 til 2021. Elbilselskapet Tesla er blant verdens aller mest verdifulle selskaper. I Norge selges det knapt nye fossilbiler. En reduksjon av elbilsubsidiene vil aldri kunne stoppe den globale elbilrevolusjonen.

Teksten er publisert i Minerva 22.3.22.

les mer

El-bil og sykkel
Gard Løken Frøvoll

Ruter-sjefen har rett, elbilfordelene bør reduseres

Det er på tide å vurdere de ulike elbilfordelene på nytt, og se spesielt nøye på fordelene som gjør bilbruk i storbyen mer attraktivt.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
El-bil og sykkel
Gard Løken Frøvoll

Klimaproblemet skyldes ikke mangel på elbiler

veier, og kan dermed fungere som en bremsekloss i overgangen til nye reisevaner og grønnere byutvikling.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Publisert: 24. mars 2022
Avgifter Bilavgifter Elbiler
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.
FormuesskattSkatt og avgifter
rikdom
Mathilde Fasting

Rikere på papiret, men ikke når skatteregningen kommer

Nå som perioden med «gratis» penger er over, vil mange få utfordringer. Debattene om skatteøkningene og den økte utflyttingen av større og mellomstore næringsdrivende fra landet tyder på at mange av dem forstår dette.
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter
Kristin ClemetMathilde Fasting

Kunnskapsløst om norsk næringsliv

De som eier norske bedrifter, kan regne, og de må, i motsetning til Jacobsen, forholde seg til realitetene.
NæringspolitikkSkatt og avgifter
Flickr.com: Norsk Havbrukssenter
Steinar Juel

Lytt til oppdretterne med interesse, men også med sunn skepsis

Etter min vurdering er det en dårlig idé å gå inn for et system som har innebygd i seg store svakheter, som det en produksjonsavgift har, istedenfor å gå inn for å rette opp de uheldige elementene som er i regjeringens forslag.
NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
laks
Steinar Juel

Uforståelig at Høyre vil ha lakseskatt à la Færøyene

En produksjonsavgift må betales enten oppdrettsvirksomheten går i pluss eller minus. Vi vet allerede at et avgiftsbasert system som på Færøyene vil være et uklokt valg.
SelskapsskattNæringspolitikkSkatt og avgifter
reise flytting
Kristin ClemetMathilde Fasting

Påstander om feil blir ikke riktige av at de gjentas

SVs Kari Elisabeth Kaski mener at formuesskatten bør «være adskillig høyere i dag enn i 2013» og «mye mer progressiv». Dette kan bety nye skattesjokk. Hva mener Ap/Sp-regjeringen om det?
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo