Klimaproblemet skyldes ikke mangel på elbiler
Elbilfordelene fører til flere biler og flere kjørte kilometer på norske veier, og kan dermed fungere som en bremsekloss i overgangen til nye reisevaner og grønnere byutvikling.
Publisert: 12. mars 2022
Ingrid Sophie Finch og Per Maltun i Oslo i Akershus Elbilforening mener at jeg «kaster elbilpolitikken under bussen», fordi jeg skriver at elbilfordelene gjør at elbilen i stadig større grad vinner terreng på bekostning av sykkel, gange og kollektiv. Og at dette er uheldig.
Ikke eneste grunnen til at Ruter sliter
Finch og Maltun deler bekymringen for at færre reiser kollektivt, men advarer mot å utpeke elbilen som eneste årsak.
Dette har de naturligvis rett i, og nevner øvrige årsaker selv: en pandemi som førte til redusert generell mobilitet, sannsynligvis varig økt bruk av hjemmekontor, og at Ruter ikke har tilpasset tilbudet til de nye reisemønstrene.
De har et poeng i at Ruter må ta deler av skylden for kundefrafallet selv, ved at de ikke har greid å tilby mer fleksible billettkategorier (les gjerne mine forslag til nytt billettsystem for Ruter, eventuelt lignende forslag fra to forskere fra Transportøkonomisk institutt).
Ingen har hevdet at elbilen er den eneste grunnen til at Ruter sliter økonomisk i og etter pandemien, men elbilfordelene gjør at stadig flere stadig oftere velger bil fremfor kollektivt.
En bremsekloss for en grønnere utvikling
Transportsektoren er en stor utslippskilde, og elbiler slipper ut langt mindre klimagasser i livsløpet enn fossilbiler. Spesielt i land med nærmest utslippsfri elektrisitetsproduksjon, som i Norge med vår vannkraft. Sånn sett er elbiler en teknologi som hjelper oss med å nå klimamålene.
Men klimaproblemet skyldes ikke mangel på elbiler. Klimaproblemet skyldes for mye utslipp av klimagasser.
Utslipp av klimagasser er i økonomisk forstand en eksternalitet, altså en negativ samfunnsvirkning som de ansvarlige for utslippet ikke betaler for. For å rette opp negative eksternaliteter er løsningen å legge på en avgift, slik at den hele og fulle kostnaden merkes i lommeboka.
Klimapolitikkens viktigste prinsipp er enkelt: «Forurenser betaler». Det handler i noen grad om rettferdighet, for hvis ikke forurenseren selv betaler, så må noen andre gjøre det. Men setningen forteller også hva som er den mest kostnadseffektive måten å løse klimaproblemer på.
I eksempelet med persontransport og elbilfordeler er saken egentlig ganske enkel: klimagassutslipp er det relevante problemet, og det skyldes forbrenning av bensin og diesel. Da bør avgiften på disse varene økes, slik at utslippene går ned. Når bensin- og dieselbiler blir dyrere i drift, blir andre reiseformer relativt sett billigere.
Eksempelvis vil elbiler, sykkel, gange og kollektiv bli relativt sett mer lønnsomt. Over tid vil den økte etterspørselen i retning ikke-fossile reiseformer føre til ny teknologi, og kanskje også nye vaner og mobilitetsmønstre, som igjen påvirker byutvikling og samferdselsplanlegging.
Elbilfordelene fører til flere biler og flere kjørte kilometer på norske veier, og kan dermed fungere som en bremsekloss i overgangen til nye reisevaner og grønnere byutvikling.
Elbilfordelene bidrar ingenting
Elbilfordelene er for lite treffsikre for å nå utslippsmålene fra transportsektoren, og de bidrar ingenting til å redusere de øvrige eksternalitetene ved bilkjøring.
Kanskje snarere det motsatte, ved at elbiler slipper å betale veibruksavgiften som er ment å ta hånd om noen av disse eksternalitetene – som bensin- og dieselbileiere betaler inkludert i pumpeprisen.
Elbiler tar like stor plass både parkert og på veien, sliter like mye på veiene, slipper ut like mye mikroplast fra dekkslitasjen, medfører like stor ulykkesrisiko, og så videre. Det hviler en stor argumentasjonsbyrde på den som vil subsidiere dette.
Innlegget var publisert i Nettavisen 10. mars 2022.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
