Avgifter

Avgifter på elbiler nå

«Dersom ikke noe gjøres, vil statens inntekter fra bilavgiftene fortsette å falle, med ca 3 milliarder kroner i året», skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 22. oktober 2017

Regjeringens forsiktige forsøk på å avgiftsbelegge el-biler har vakt mye harme. Forslaget innebærer at el-biler med en vekt på to tonn eller mer vil ilegges en engangsavgift. Mindre el-biler vil fortsatt være avgiftsfrie, og alle elbiler beholder fordelene med bomavgifter, el-biler slipper helt årsavgiften (eller trafikkforsikringsavgift som den nå heter), og alle el-biler vil fortsatt være momsfrie. Regjeringens forslag til engangsavgift på tunge el-biler møter motstand også fra støttepartiene Venstre og KrF.

Avgifter på bil og bilbruk har i alle år vært en viktig finansieringskilde for staten. Begrunnelsen for avgiftene har i hovedsak vært fiskale, det vil si å skaffe penger til offentlige oppgaver, inklusive bygging og vedlikehold av veier. Først i de senere årene er avgiftene også brukt for å straffe miljøutslipp. Statens inntekter fra bilavgifter nådde en topp i 2007, på 70 milliarder kroner (målt i 2018-priser), og anslås å bli snaut 45 milliarder i 2018. Inntektsbortfallet på 25 milliarder kroner skyldes ikke at det registreres færre biler nå enn i 2007, tvert i mot, det registreres flere, og vi bruker bilene mere. Det er i stor grad avgiftsfritaket på el-biler som har bidratt til dette. I tillegg kommer lavere momsinntekter. I fjor ble det registrert vel 24.000 nye elbiler, og antar vi at gjennomsnittsprisen på dem var 400.000 kroner, innebærer det en svikt i momsinngangen på 2,4 milliarder kroner.

Avgiftsunntakene på nullutslippsbiler betyr mye for statens inntekter. Til nå har man kunnet erstatte inntektene ved å øke overføringene fra Oljefondet. Den tiden er slutt, en erkjennelse det nå synes å være bred enighet om. Dersom ikke noe gjøres, vil statens inntekter fra bilavgiftene fortsette å falle, med ca 3 milliarder kroner i året, ifølge Finansdepartementets beregninger. Dette bidrar til en nær halvering av det regjeringen kaller handlingsrommet i budsjettene i årene fremover. (Handlingsrommet er det regjering og Storting kan bruke på nye tiltak i årene fremover, dersom skattene reelt ikke økes, eller andre utgiftsposter ikke kuttes.) Lavere økning i overføringer fra oljefondet, lavere bilavgifter, og utgiftsøkninger fordi det blir flere eldre, gjør at handlingsrommet anslås til kun 4 milliarder per år de neste fire årene. Uten nedgangen i inntektene fra bilavgiftene kunne handlingsrommet vært 7 milliarder kroner.

Elbiler bør også avgiftsbelegges, men tidspunktet er ikke riktig nå, hevdes det. De nærmeste årene øker tilbudet av langtrekkende og større elbiler, og de veier fort 2 tonn og mer. Begynner man med avgiftsbelegging nå, vil man ikke nå målet om nullsalg av bensin- og diesel biler i 2025, hevdes det videre.

Det finnes aldri et godt tidspunkt for å innføre avgifter. Jo lenger avgiftsfritakene varer, jo mer vender folk seg til dem og jo vanskeligere blir det å innføre avgifter. Det er også mye bedre å gjøre dette gradvis enn å foreta en rask opptrapping når man nærmer seg 2025. Dersom folk i dag får klar beskjed om at det fra 2025 ikke lenger vil tillattes å selge nye fossildrevne biler, eller at avgiftene på dem trappes opp fra for eksempel 2020, så vil omleggingen til utslippsfrie biler fortsette i høyt tempo, selvom man nå gradvis begynner å ilegge elbiler avgifter.

Kjære Venstre og Kristelig Folkeparti; ikke se på den såkalte ”Tesla-avgiften” isolert, men se på den i en statsfinansiell sammenheng. Trangere tider innebærer at man i langt større grad enn før må gjøre det med alle postene på budsjettet. Dere bør spørre dere om hvordan mer enn 3 milliarder kroner i årlig inntektsbortfall skal erstattes fremover, når regningen ikke lenger kan sendes til Oljefondet. Og tror dere det blir lettere å avgiftsbelegge elbiler i 2019 eller 2022, når folk i enda større grad har vendt seg til avgiftsfritaket? Så tenk dere om før dere sier nei til begynnende avgifter på elbiler, og prøv heller sammen med regjerningen å få til en samlet plan for hvordan målet om kun salg av nye nullutslippsbiler i 2025 skal nås. Velgerne trenger klare signaler om hva de skal forholde seg til, syv år er ikke lang tid for de som planlegger bilkjøp.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 20.10.2017

Relatert

Steinar Juel

Vrir på temaet

Vi kan være enige om at ingen i Civita har angrepet boligutleie som virksomhet og ment det er noe mindreverdig.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Tøv om boligutleie og skatt fra Eiendom Norge

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.

BoligpolitikkSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Bjerksund og Schjelderup villeder

Tittelen på Bjerksund og Schjelderups opprinnelige innlegg var «Lavere skatt for bedriftseiere nå enn under Stoltenberg», og de viste deretter til «en typisk investor med stor formue i et heleid, unotert selskap».

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Det har blitt dyrt å eie aksjer

Usikkerheten rundt skatt gjelder ikke bare for norske bedriftseiere og investorer, men for halve Norges befolkning, som sparer i aksjer og aksjefond.

Økonomi og velferdPersonskattSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Skatten er høyere nå enn i 2013

I 2013 krympet ligningsformuene ved belåning av eiendom. Man må se bort fra dette – og mer til – for å kunne lage beregninger som viser at norske eiere ble beskattet like hardt da som nå.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Urimelig kritikk av Alfie Haaland

Påstanden om at Haaland ikke har bidratt til idretten og det norske fellesskapet, er absurd.

Skatt og avgifter