Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Siste svar om bolig

Et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig. 

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. januar 2022

I den siste tids diskusjon om boligmarkedet i Klassekampen har jeg fått motargumenter fra tre forskjellige hold – sist ut er Alf Jørgen Schnell 19. januar. Diskusjoner på så mange fronter fører fort til mye vranglesning, samt at vi leser forbi hverandre. Her er noen avsluttende oppklaringer fra min side.

Markeder er ikke perfekte, ei heller boligmarkedet. Markeder må reguleres på best mulig vis, så det gir best mulig utfall for flest mulig. Som jeg skrev, er det kanskje på sin plass å endre skattepolitikken. I dag betaler man langt mer i skatt på utbytte fra aksjeinvesteringer enn på rente- og eiendomsinntekter. Kapital søker nesten alltid dit hvor den gir mest avkastning. Derfor trekkes kapital mot eiendom i stedet for annen næringsvirksomhet. Hvis dette gapet lukkes, vil det bidra til at eiendomsinvestorer gjør mindre god butikk.

Men et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig. Vil man virkelig gjøre noe med boligprisveksten og sørge for at flere kan eie sitt eget hjem, er det bare én ting som virkelig monner: Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel må rettes opp. Beregninger fra HousingLab ved Oslomet viser at 10.000 flere boliger i Oslo, alt annet likt, ville redusert prisene med ti prosent.

Problemet er at bygging av nye boliger fortsatt er strengt regulert. Oslo er den kommunen som bruker lengst tid på å gjøre tomter byggeklare. Dersom boligprisveksten i en by skal dempes, må planprosessene effektiviseres. Regelverket for bygging av boliger bør forenkles, og myndighetene bør begrense krav og pålegg overfor boligbyggere. Detaljregulering, som leilighetsnormen i Oslo, bør det også bli mindre av. Normen hindrer at det bygges flere små leiligheter av den typen de mange unge som kommer til byen, trenger.

Det er smått fascinerende å se hvordan Schnell og andre ser ut til å tro at dersom vi bare får massivt med såkalt sosial boligpolitikk, så vil plutselig alle utfordringer løse seg selv. Planøkonomiske løsninger fungerer svært sjelden, det finnes det en rekke bevis på oppigjennom historien.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 25.1.2022.

tidligere innlegg i debatten

Boliglån, bolig, penger
Aslak Versto Storsletten

Et nullsumspill?

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.
Skatt og avgifter
Aslak Versto Storsletten

Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?

Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.
Økonomi og velferd
Aslak Versto Storsletten

Selveierdemokratiet

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.
Økonomiske systemer og modeller
Publisert: 27. januar 2022
Boligpolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.
Innvandring og integrering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.
Formuesskatt
Utsnitt fra EU flagget
Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 
EU og EØS
EU norge
Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.
EU og EØS
fotball stadium
Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo