Regjeringsplattformen: Forsiktig grunn til optimisme
Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige endringer senere. Videre understreker den generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover, skriver Eirik Løkke hos NRK Ytring.
Publisert: 8. oktober 2013
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Det mest gledelige i regjeringserklæringen er ikke løftene om mer penger, men konkrete reformer i måten pengene skal brukes på. Men en større moderasjon hadde vært å foretrekke.
Påtroppende statsminister Erna Solberg uttalte mandag kveld at hennes regjering vil være mer ambisiøs enn noen tidligere regjering. Noe annet var da heller ikke å vente. Solberg påpekte riktignok at det økonomiske handlingsrommet vil definere hvor langt de kommer, og at handlingsregelen ligger til grunn. En større moderasjon hadde derfor vært å foretrekke.
At det er, i hvert fall kan være, store forskjeller mellom ambisjoner og realiteter er knapt noen nyhet, noe ikke minst Kristin Halvorsens overambisiøse mål om å utrydde fattigdommen ble et vitnesbyrd på.
I Aftenposten forsvarte Halvorsen løftet, fordi det var moralsk riktig, til tross for at det ikke var realistisk. Lave politiske ambisjoner var altså verre enn å bryte et løfte.
Denne formen for sinnelagsetikk kan undergrave tilliten til politikerne, og heldigvis ser ikke H/Frp-plattformen ut til å inneholde tilsvarende fallgruver.
Det er grunn til å glede seg over at regjeringsplattformen inneholder viktige punkter som skal utredes, blant annet innen den økonomiske politikken, NRK/mediepolitikk og kulturområdet, som kan legge grunnlaget for vesentlige, og til dels kontroversielle endringer senere.
Videre understreker denne plattformen generasjonsperspektivet, at velferdsstatens bærekraft må kunne opprettholdes også i tiårene fremover, mye tydeligere enn hva jeg kan se tidligere erklæringer har gjort, og er opptatt av at det økonomiske handlingsrommet brukes på vekstfremmende tiltak, i tråd med handlingsregelen intensjoner.
Erklæringen kunne sikkert understreket utfordringene som perspektivmeldingen trekker opp enda tydeligere, men at generasjonsperspektivet nevnes er et tydelig uttrykk for at den påtroppende regjeringen er klar over utfordringen.
Det er stor grunn til å glede seg over regjeringens tilnærming til valgfrihet, som understrekes tydelig i erklæringen. Det interessante spørsmålet blir å se hvordan valgfrihetspolitikken skal omformes i praktisk politikk.
Regjeringen understreker behovet for å avbyråkratisere – det er en helt riktig påpekning, selv om jeg noen ganger tror det er overdrevet hvor byråkratisert Norge er, i hvert fall sammenlignet med andre land.
Skal man virkelig redusere byråkratiet, er man nødt til å adressere det økende antallet lover og regler som Stortinget produserer.
Det er flere konkrete punkter i denne erklæringen som er gode. Jeg vil trekke særlig trekke frem tre av dem i erklæringen:
Kommunereform: Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.
Det er grunn til å ha høye forventninger til H/Frp-regjeringen når det gjelder kommunereform. Tiden er overmoden for færre kommuner, en erkjennelse som nå er tverrpolitisk. En slik reform bør ha oppslutning fra et bredt flertall i Stortinget, og særlig Ap. Dette er kanskje den viktigste irreversible reformen som vil bli gjennomført i perioden. Som Ove Vanebo viste i sin utredning for Civita, er det liten grunn til å tro at en slik reform vil innebære massive innsparinger. Hovedargumentet for en kommunereform dreier seg mer om kvalitet i tjenestene og robuste fagmiljøer.
Samferdsel: Regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt, jf. samarbeidsavtalen. Selskapet finansieres med egenkapital, men kan også ta opp lån med statsgaranti. Selskapet kan overta utbyggings-, drifts- og finansieringsansvar for utbygging av store samferdselsprosjekter.
Samferdselspolitikk er åpenbart svært viktig for både på Frp og Høyre. Derfor er det ikke overraskende at begge partilederne fremhevet samferdsel på pressekonferansen mandag. Det mest gledelige i regjeringserklæringen er ikke løftene om mer penger, men konkrete reformer i måten pengene skal brukes på. Det er neppe størrelsen på bevilgningene til veisektoren som har vært problemet, snarere har det vært et spørsmål om organisering og langsiktighet i finansieringen.
Høyere utdanning og forskning: Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.
Erna Solberg har flere ganger understreket behovet for en bedre kunnskapspolitikk. Nettopp derfor var det å forvente konkrete punkter på dette feltet. Et punkt som er gledelig (om enn lite konkret), er forpliktelsen om å styrke programmene for kommersialisering av forskning. I praksis må det innebære å styrke FORNY2020. Samtidig har våre beste universiteter og høyskoler selv et ansvar for å styrke sin evne til å kommersialisere forskning.
På områder som bistand og landbruk var det grunn til å tro at denne regjeringen vil bevilge mindre enn den foregående. Jeg synes det er gledelig at man ikke tallfester et bestemt nivå på bistanden, men heller ser på tiltak som virker, deriblant økt handel. Effekten av bistand er i beste fall tvilsom.
Den hyppigste kritikken på sosiale medier etter fremleggelsen har vært at erklæringen ikke fremhever klimapolitikken blant de åtte satsingene. Det kunne den selvsagt ha gjort, men det viktigste for miljøforkjemperne burde selvsagt være at selve erklæringen understreker en større miljøsatsing enn den avtroppende regjeringen.
Alt i alt er dette en regjeringserklæring som innbyr til forsiktig optimisme på viktige områder. Nå gjenstår bare det vanskeligste: Å følge opp erklæringen gjennom praktisk politikk.
Innlegget er publisert hos NRK Ytring 8.10.13.