Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger — iStockphoto..com

Penger er ikke alt

Politikere forteller oss sjelden at «vi har nå greid å redusere pengebruken og oppnådd minst like gode resultater som før. Dette skal vi gjøre på flere områder hvis vi vinner valget.»

Steinar Juel

Publisert: 29. august 2025

Valgkamper handler ofte om å fortelle velgerne hvor mye mer penger regjeringen har brukt, og som partiene ønsker å bruke, på ulike formål. Dette er egentlig ganske uinteressant og blir ekstra meningsløst når det ikke korrigeres for pris- og lønnsveksten.

Det viktige er resultatene av pengebruken, å få best mulige resultater ved å bruke minst mulig penger.

Det var ikke mye logikk i aksjonen som ble satt i gang i en stor kommune for et par tre år siden, om at skolesektoren nå må få mer penger siden den drives billigst og har de beste resultatene i landet.

På de fleste områder bruker Norge mer penger over offentlige budsjetter enn sammenlignbare land. Da burde vi også hatt de beste resultatene, men bildet er blandet. Vi bruker mye på helsevesenet, og der ligger vi også resultatmessig på topp blant OECD-landene. Men på skole og annen utdanning er resultatene middelmådige, til tross for høy pengebruk.

Statens rikdom gjør det lettere å ty til mer penger når svikt eller svakheter skal forsøkes løst, istedenfor å satse på bedre ledelse, bedre kvalitetsoppfølging og smartere måter å drive på.

Kommunen er førstelinjeleverandør av velferdstjenester. Trykket mot kommunenes omsorgstjenester øker nå hvert år fordi befolkningen blir eldre. Ifølge Agenda Kaupang vil tjenestebehovet innen pleie og omsorg øke med 20 prosent i løpet av det neste fem årene, og dobles innen 2050. Dette krever store omstillinger.

Færre barn gjør at noe penger bør kanaliseres fra skole til omsorg. Samtidig bør mulige effektivitetsgevinster i kommunene hentes ut før pengebruken økes vesentlig.

For få deler av offentlig sektor finnes det så gode data og sammenlignende analyser, som for kommunene. Statistisk sentralbyrås detaljerte Kostra-database og andre kilder er utgangspunktet for flere årlige analyser av kommunenes virksomhet. Agenda Kaupang utarbeider Kommuneindeksen, Kommunal rapport Kommunebarometeret og NHO Kommune-NM. I tillegg utarbeider Det tekniske beregningsutvalget for kommunene effektivitetsanalyser som publiseres i kommunedatabasen til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Agenda Kaupangs analyser, som jeg synes er de mest omfattende og metodemessig beste, viser ingen positiv sammenheng mellom kommunenes pengebruk på tjenesteområdene og kvaliteten på tjenestene. Tvert imot, det er heller slik at kommuner med et lavt kostnadsnivå leverer bedre kvalitet.

Interne faktorer som ledelse, organisering, bruk av teknologi, arbeidsmiljø og samarbeidet mellom politikere og administrasjon fremholdes som avgjørende for kvalitet og kostnadseffektivitet.

Analysene fra Agenda Kaupang viser at effektiviteten varierer mye mellom kommuner. Dersom alle hadde drevet like effektivt som den mest kostnadseffektive kommunen – Nannestad – ville kostnadsnivået i kommunesektoren vært 66 milliarder kroner lavere. Det kan være litt vel ambisiøst å få til dette, men la oss si man kunne spart inn halvparten.

Kvaliteten på tjenestene ville da trolig også kunne blitt noe bedre.

I tillegg er kommunestrukturen dyr. Kommuner med færre innbyggere enn 15-20.000 innbyggere er dyrere i drift enn større kommuner.

Det var forbausende liten oppmerksomhet om de oppdaterte analysene som Agenda Kaupang presenterte på Arendalsuka. Jeg har ikke registrert at noen medier har omtalt dem, eller at de skapte debatt blant politikere. Det står i sterk kontrast til oppmerksomheten boken «Landet som ble for rikt» fikk.

Tilsvarende årlige analyser av statlige enheter gjøres ikke, og en tilsvarende database for dem som Kostra, StatRes, la SSB ned i 2015. Jeg ble fortalt at det ble gjort fordi StatRes ble lite brukt.

Det kan være en indikasjon på at trykket på å gjennomføre forbedringsprosesser i staten er for lavt, fordi pengene sitter for løst.

Konkurranse tvinger bedrifter til kontinuerlig jakt på forbedringer og kostnadseffektivitet. Offentlige tjenesteytere må presses på annen måte. Knappere bevilgninger er et slikt virkemiddel. I kommuneproposisjonen for 2026, vises det til at effektiviteten i kommunenes store tjenesteområder økte i perioden 2008-2014, for deretter å falle. En forklaring som trekkes frem for forbedringene i 2008-14, er at kommunenes inntektsvekst da var relativt lav. Det tvang kommunene til å bedre effektiviteten. I årene etter var inntektsveksten høyere, samtidig som nye bemanningsnormer bidro til redusert effektivitet.

Knappere bevilgninger skaper mye støy, men fremmer effektivitet. Kommuner og statlige enheter må imidlertid reguleringsmessig gis handlingsrom til å gjøre tilpasninger i sin virksomhet.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 26.8.2025.

Publisert: 29. august 2025