Slipp milliardene løs, det er vår
En inflasjonsspiral kan ikke brytes hvis alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Nå gjør staten nettopp det – med over 60 prosent av norsk økonomi.
Publisert: 28. mai 2023
Våren er blitt en tid hvor milliardene slippes løs. Det skjedde i fjor, da revidert budsjett for 2022 slapp løs 30 milliarder kroner nye oljepenger. I år er beløpet nær 60 milliarder.
Blir det 90 milliarder våren 2024?
Borte er høstens frykt for høyere renter. Heller ikke for et år siden var regjeringen redd for høyere rente. Rentespøkelset viste seg for regjeringen først i slutten av august i fjor, men det synes nå å ha gjemt seg igjen.
I Revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen:
«Prisveksten er høyere enn på flere tiår, og vesentlig høyere enn anslått i fjor høst. I en slik situasjon er det behov for en innstrammende økonomisk politikk. Norges Bank har økt styringsrenten og anslår videre renteoppgang fremover. Finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken.»
Ja, slik bør det være.
Men så legges det til: «Samtidig skal finanspolitikken også ivareta andre hensyn.»
Statsbudsjettet skal brukes til å bevilge knappe ressurser til prioriterte formål. Men totalinnretningen på finanspolitikken har kun som oppgave å bidra til en balansert utvikling i økonomien. Det vil si å bidra til en kombinasjon av høy ressursutnyttelse og lav inflasjon.
Budsjettet er blitt merkbart mer ekspansivt enn planlagt i fjor høst. Det er dårlig tilpasset den situasjonen regjeringen beskriver. Inflasjonen og kapasitetsutnyttelsen i økonomien er høyere enn regjeringen så for seg i fjor høst. Det burde tilsagt et strammere budsjett, ikke et mer ekspansivt. Hele byrden med å få ned inflasjonen blir nå lempet over på Norges Bank og landets låntagere.
I budsjettforutsetningene bommet regjeringen i fjor høst stygt på pris- og lønnsutviklingen i 2022, og det som nå ser ut til å bli utviklingen i år. Det visste regjeringen da budsjettet ble behandlet i fjor høst, men den neglisjerte det.
Nå foreslås det full pris- og lønnskompensasjon i statens utgifter, også på de postene hvor dette ikke er innarbeidet som et automatisk system.
I Revidert nasjonalbudsjett forklares hvordan det er praksis for at om lag 40 prosent av budsjettets utgifter automatisk reguleres med den løpende pris- og lønnsveksten. Det gjelder særlig pensjoner og andre ytelser som er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G). Hvis anslått lønns- og prisvekst ved et trygdeoppgjør 1. mai viser seg å være for lav, blir det kompensert året etter. Det skjedde i fjor, og det gir derfor ekstra høyt pensjonsoppgjør i år.
For de resterende 60 prosent av utgiftene på statsbudsjettet må eventuelle lønns- og prisjusteringer vedtas. Regjeringen foreslår å gjøre det. Jordbruksoppgjøret bærer også preg av full kompensasjon for høyere inflasjon.
Det vil ikke være mulig å bryte en inflasjonsspiral dersom det i alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Når staten, som utgjør over 60 prosent av økonomien, gjør det, samtidig som bedrifter velter økte kostnader over i prisene og lønnstagerne krever lønnstillegg høyere enn anslått prisvekst, kan vi være på vei inn i en svært skummel utvikling. Indeksering kan igjen bli det normale.
Trygdeoppgjørenes praksis med å kompensasjon i ettertid når pris- og lønnsveksten året før var for lavt anslått, er en uheldig praksis som bør avvikles. Slike kompensasjoner er det ikke for lønnsmottagere.
Prinsippet om at grunnbeløpet skal reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, vil føre til at pensjonister får høyere tillegg enn lønnsmottagere når lønnsveksten er lavere enn prisstigningen. Slik bør det ikke være. Lønnsveksten bør være taket på hva som gis i trygdeoppgjørene.
Alle som har drevet med litt skihopping, vet hvor vanskelig det er å ta seg inn igjen når en har kommet skjevt ut av hoppet. Det skjedde med budsjettet for 2023. Senterpartiets finanspolitiske talsperson Geir Pollestad innrømmet nylig i et intervju med VG at budsjettprosessen i fjor var strevsom og rotete. Nå er situasjonen annerledes, sier Pollestad. Stemningen i Senterpartiet er god.
Ja, stemningen blir gjerne god når milliardene pøses ut. Den kan fort bli dårlig igjen når rentene går mer opp og blir liggende på et høyt nivå lenger.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 26.5.2023.