Mangel på økonomisk styring, ikke «trygg økonomisk styring»
Stadige ekstrabevilgninger lærer beslutningstagerne i det offentlige: «Bruk mer penger enn rammene i statsbudsjettet. Det kommer mer».
Publisert: 14. desember 2024
Stadige tilleggsbevilgninger etter at statsbudsjettene presenteres og vedtas om høsten, vitner om uklar strategi. Selv når 2024-budsjettet gjøres opp nå på tampen av året (nysalderingen) kommer det flere milliarder ekstra til kommunene og helseforetakene.
Det er forståelig at anslag på utgifter knyttet til rettighetsstyrte ordninger, som sykepenger, justeres i løpet av året. Det er mindre forståelig at det helt på slutten av året kommer store tilleggsbevilgninger til kommunene og sykehusene.
I praksis får de da tilgivelse for å ha brukt for mye penger i løpet av året.
Når statsbudsjettene presenteres om høsten, er det mye diskusjon om oljepengebruken, om den såkalte budsjettimpulsen – som indikerer budsjettets virkning på økonomien – og om hvordan budsjettet kan påvirke inflasjons- og renteutsiktene. Når utgiftene så øker gjennom året, er få opptatt av totalbildet. Det kommer egne tilleggsbevilgninger, utgiftene økes ved revideringen i mai, og endelig ved nysalderingen i desember.
Det vedtatte budsjettet for 2024 hadde en budsjettimpuls på 0,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (bnp) i Fastlands-Norge. Ved nysalderingen er impulsen mer enn doblet. Underliggende realvekst i utgiftene var opprinnelig 1,3 prosent, nå er den 3,4 prosent.
Budsjettet er blitt klart mer ekspansivt enn opprinnelig vedtatt.
Tilsvarende skjedde i 2023 og 2022, og historien ligger an til å gjentas i 2025. Allerede før 2025-budsjettet er vedtatt, kom regjeringen med en tilleggsbevilgning til kommunene på fem milliarder kroner. Rammen for budsjettet skled med ytterligere syv milliarder kroner i budsjettavtalen med SV.
Regjeringenes rammer for oljepengebruk er ikke lenger hellige under stortingsbehandlingen.
Praksisen med stadig nye budsjettrunder er ødeleggende for budsjettdisiplin og styring. Bevilgningsmottagere lærer: «Bruk mer penger enn rammene i statsbudsjettet. Det kommer mer i revidert budsjett, eller tilgivelse i nysalderingen».
Gode budsjettprosesser skal tvinge frem at formål prioriteres opp mot hverandre innenfor en ramme. Slik blir det ikke når rammen stadig endres.
Konsekvensene blir at statens utgifter øker mer, trykket for omstillinger og mer effektiv drift reduseres, og budsjettene blir mer ekspansive.
Det fortelles om ledere i statlige enheter som ikke ønsker tilleggsbevilgninger fordi det ødelegger omstillingsprosesser de har på gang. Nylig hørte jeg også om en statsråd i en tidligere regjering som av samme grunn ba om å slippe påplussinger i Stortinget.
Regjeringens fortelling om hvorfor tilleggsbevilgningene til kommunene først kom etter at det nye statsbudsjettet var lagt frem, er ikke troverdig. Det var ikke slik at det først i september/oktober kom informasjon om inntektssvikt hos kommunene. Regjeringen visste allerede i vår at kommunenes økonomi ble svakere. Svikten vises i regjeringens egne tall i revidert budsjett i mai, og videre i statsbudsjettet for 2025 nå i oktober.
Det er ikke lett å se hva som er regjeringens strategi overfor kommunene. Budskapet i Perspektivmeldingen, som kom i august, er at Norge står overfor store omstillinger på grunn av den demografiske utviklingen. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øker kraftig i tiårene fremover. For å møte dette vil tjenestene måtte bygges ut, og vi må få mer ut av de ressursene som brukes i dag. Regjeringens budsjettdokumenter viser at kommunenes inntekter de siste årene, inklusive i 2024, ikke har holdt tritt med merkostnadene knyttet til den demografiske utviklingen.
Har dette vært bevisst, for å tvinge frem effektiviseringer og omstillinger i kommunene? Sprakk denne strategien i høst?
Analyser, blant annet fra Agenda Kaupang, viser at effektiviteten og kvaliteten på tjenestene varierer betydelig mellom kommuner. Dersom alle kommuner hadde drevet like effektivt som den mest effektive, ville Kommune-Norge frigjort om lag 75 milliarder kroner. Størrelsen på inntektene bestemmer utgiftsnivået i de enkelte kommuner. Agenda Kaupang finner imidlertid ingen positiv sammenheng mellom pengebruk og kvaliteten.
Tvert imot er det en tendens til at lave kostnader sammenfaller med bedre kommunale tjenester.
Å holde igjen på inntektsveksten for å presse frem omstillinger har mye for seg. Strategien bør imidlertid være kommunisert, kommunene må gis tid, og strategien må ligge fast.
Ekstrabevilgninger av den typen som kom i høst kan være ødeleggende for å holde trykk på omstillingsprosesser.
Kommunenes inntektssystem ble endret i vår. Flere av de største kommunene fikk overraskende store inntektskutt, og kun to år på å tilpasse seg. Når kutt må gjøres raskt, kommer de lett på feil steder. Omsorgstjenester synes å rammes sterkt.
Dette er ikke «trygg økonomisk styring», som er mantraet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 12.12.2024.
Relatert
Kronekursen er svak, men det gjelder ikke økonomien
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
