Modelldebatten

Kristin Clemet svarer i Dagbladet: Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar på mitt innlegg om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå. Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret: Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt.

Kristin Clemet

Publisert: 20. mars 2012

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar (15.3.) på mitt innlegg (7.3.) om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå:Clemet er kjøpt og betalt, forutsigbar og gammeldags og krever tiltak som vil svekke «bærebjelkene» i den norske modellen, og som like gjerne kunne vært fremmet på 1930-tallet. Og dette gjør Clemet, mens Trettebergstuen er inne i «den nye storhetstiden for sosialdemokratiet», der Arbeiderpartiet, modig og stolt, gjennomfører store og «smertefulle» reformer for å videreutvikle sitt eget skaperverk. Skulle tro at folk som ikke er medlem av Partiet da ville vite å holde munn?

Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret:

Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt. Bakgrunnen er reglene om normalarbeidstid i arbeidsmiljøloven. Disse reglene er nå såpass «unormale» at 33 prosent av arbeidstakerne trenger unntak fra loven. Om slike unntak skal bli godkjent er, etter en lovendring i 2006, opp til de sentrale fagforeningene. Men ordningen er ikke god. LO behandler ikke like tilfeller likt, og derfor er det helt uforutsigbart om et gitt unntak blir godkjent eller ikke. Ordningen er dessuten et brudd med trepartsmodellen. Den forutsetter samarbeid mellom partene – ikke vetomakt til én part. I tillegg er ordningen byråkratisk, bl.a. fordi den bare innvilger unntak for ett år av gangen.

Mange ønsker å gå tilbake til ordningen vi hadde før 2006, da Arbeidstilsynet avgjorde søknader om unntak. Et alternativ er at partene lokalt bestemmer selv, men med en mulighet til å anke til tilsynet. Dette vil ikke Arbeiderpartiet, og det er greit. Men Arbeiderpartiet bør ikke slippe unna en debatt ved bare å påstå at en slik endring vil rokke ved «stabiliteten i den norske modellen», slik partiet har sagt. Det er meningsløst å påstå at en endring av en seks år gammel regel, som attpå til har skapt en ubalanse mellom partene, er brudd på den norske modellen.

Jeg oppfordrer Trettebergstuen til å føre en reell debatt om saken. Den er viktig, men også aktuell, siden Stortinget nå har arbeidslivsmeldingen til behandling.

Innlegget er publisert i Dagbladet 20.3.12.