Også staten bruker «skatteparadis»
«Oslo-sykehjem solgt til skatteparadis», skriver DN. Nei, eiendomsselskapet ble solgt til internasjonale investorer via et fond i Luxembourg. Også staten plasserer penger i fond der. Her har avisen kokt suppe på en spiker.
Publisert: 3. desember 2022
DN hadde 26. november en stor reportasje om hvordan mange eiendommer og andre selskaper i Norge eies av fond som har forretningsadresse i såkalte skatteparadis. Reportasjen er fulgt opp 28. november og senere.
Det var forbausende å lese så mange spaltemillimeter blottet for en problemstilling. Reportasjen ble båret av en omfattende bruk av ladede begreper og vinklinger.
Ikke noe skattejuks eller andre ulovligheter ble påpekt.
En næringslivsavis som DN burde vite at det er ganske vanlig at selskaper skifter eiere. Det er ingen sensasjon når eierskapet til selskapet som eier bygget til Midtåsenhjemmet endres.
Det er heller ingen sensasjon at eiendomsfond og fond som investerer i unoterte selskaper (PE-fond) kjøper og selger eiendommer, også norske, og andre selskaper med virksomhet i Norge. Dette er en helt normal del av et kapitalmarkedet mange bedrifter har nytte av.
Det er heller ikke noe skummelt at mange slike fond har forretningsadresse i «skatteparadis». Det er ganske vanlig at fond som ønsker å tiltrekke seg internasjonale investorer fra settes opp i stater som Luxembourg, Jersey eller Guernsey. Fond er avhengig av at investorer har tillit til at rammebetingelsene er stabile.
I disse jurisdiksjonene er det også kompetanse og lovgivning som gjør det enkelt å sett opp fond.
Dessuten unngår investorer dobbeltbeskatning når fond er registrert slike steder. Avkastningen fondene oppnår, skattelegges ikke i disse jurisdiksjonene. Investorer beskattes derimot i sine hjemland, og selskapene det investeres i, betaler selskapsskatt der de har virksomhet.
Som et resultat av omfattende forhandlinger i samarbeidsorganisasjonen OECD, og etter sterkt press fra EU og USA, utveksler i dag de aller fleste skatteparadisene skatterelevant informasjon med andre land, også med Norge. Det er derfor vanskeligere for internasjonale fondsinvestorer i dag å unndra kapitalinntekter fra beskatning.
«Oslo-sykehjem solgt til skatteparadis», skrev DN. Nei, eiendomsselskapet ble solgt til internasjonale investorer via et fond i Luxembourg.
Det er heller ikke veldig overraskende, som DN gir inntrykk av, at Oslo kommune betaler leie for å bruke eiendommen til sykehjem.
I reportasjen gjør DN et poeng av at de ikke får ut informasjon om hvem som er investorer i de ulike fondene. Heller ikke det er noen sensasjon. Hadde DN ringt til et aksjefondselskap i Norge, ville de heller ikke her fått ut noen liste over hvem som har investert i deres fond, selv om fondene investerer i børsnoterte selskaper.
Det er fortrolig informasjon, men skattemyndighetene får den informasjonen de trenger.
Å bruke fond eller selskapskonstruksjoner i skatteparadis er ikke mer sensasjonelt enn at staten også gjør det. Statens PE-selskap Argentum investerer for eksempel i fond i både Luxembourg, Jersey og Guernsey.
Oljefondets eiendomsinvesteringer i kontinental-Europa ble i stor grad foretatt via selskap i Luxembourg, men omfanget på det er nå redusert. Alle eiendomsinvesteringene i USA foregår imidlertid via selskap i delstaten Delaware, som ofte også betegnes som et skatteparadis. Informasjon om dette finner enn i fondets årsberetninger.
Det er fint når DN avdekker kritikkverdige forhold og skandaler. Denne gangen har imidlertid avisen kokt suppe på en spiker.
For ordens skyld: Jeg har ingen interesser eller bindinger til noen fond av denne typen eller til andre parter i reportasjen.
Innlegget var publisert i DN 1. desember 2022.
Relatert
Kan virkelig staten skape markeder og grønn omstilling?
Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?
Feiltenkning fra Skrede
Snevert om skatt
Ingen er tjent med deglobalisering
