Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Bilde: Magnus Ross/www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/midtasenhjemmet/
Bilde: Magnus Ross/www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/midtasenhjemmet/
Velferdsstaten

Også staten bruker «skatteparadis»

«Oslo-sykehjem solgt til skatteparadis», skriver DN. Nei, eiendomsselskapet ble solgt til internasjonale investorer via et fond i Luxembourg. Også staten plasserer penger i fond der. Her har avisen kokt suppe på en spiker.

Steinar Juel

Publisert: 3. desember 2022

DN hadde 26. november en stor reportasje om hvordan mange eiendommer og andre selskaper i Norge eies av fond som har forretningsadresse i såkalte skatteparadis. Reportasjen er fulgt opp 28. november og senere.

Det var forbausende å lese så mange spaltemillimeter blottet for en problemstilling. Reportasjen ble båret av en omfattende bruk av ladede begreper og vinklinger.

Ikke noe skattejuks eller andre ulovligheter ble påpekt.

En næringslivsavis som DN burde vite at det er ganske vanlig at selskaper skifter eiere. Det er ingen sensasjon når eierskapet til selskapet som eier bygget til Midtåsenhjemmet endres.

Det er heller ingen sensasjon at eiendomsfond og fond som investerer i unoterte selskaper (PE-fond) kjøper og selger eiendommer, også norske, og andre selskaper med virksomhet i Norge. Dette er en helt normal del av et kapitalmarkedet mange bedrifter har nytte av.

Det er heller ikke noe skummelt at mange slike fond har forretningsadresse i «skatteparadis». Det er ganske vanlig at fond som ønsker å tiltrekke seg internasjonale investorer fra settes opp i stater som Luxembourg, Jersey eller Guernsey. Fond er avhengig av at investorer har tillit til at rammebetingelsene er stabile.

I disse jurisdiksjonene er det også kompetanse og lovgivning som gjør det enkelt å sett opp fond.

Dessuten unngår investorer dobbeltbeskatning når fond er registrert slike steder. Avkastningen fondene oppnår, skattelegges ikke i disse jurisdiksjonene. Investorer beskattes derimot i sine hjemland, og selskapene det investeres i, betaler selskapsskatt der de har virksomhet.

Som et resultat av omfattende forhandlinger i samarbeidsorganisasjonen OECD, og etter sterkt press fra EU og USA, utveksler i dag de aller fleste skatteparadisene skatterelevant informasjon med andre land, også med Norge. Det er derfor vanskeligere for internasjonale fondsinvestorer i dag å unndra kapitalinntekter fra beskatning.

«Oslo-sykehjem solgt til skatteparadis», skrev DN. Nei, eiendomsselskapet ble solgt til internasjonale investorer via et fond i Luxembourg.

Det er heller ikke veldig overraskende, som DN gir inntrykk av, at Oslo kommune betaler leie for å bruke eiendommen til sykehjem.

I reportasjen gjør DN et poeng av at de ikke får ut informasjon om hvem som er investorer i de ulike fondene. Heller ikke det er noen sensasjon. Hadde DN ringt til et aksjefondselskap i Norge, ville de heller ikke her fått ut noen liste over hvem som har investert i deres fond, selv om fondene investerer i børsnoterte selskaper.

Det er fortrolig informasjon, men skattemyndighetene får den informasjonen de trenger.

Å bruke fond eller selskapskonstruksjoner i skatteparadis er ikke mer sensasjonelt enn at staten også gjør det. Statens PE-selskap Argentum investerer for eksempel i fond i både Luxembourg, Jersey og Guernsey.

Oljefondets eiendomsinvesteringer i kontinental-Europa ble i stor grad foretatt via selskap i Luxembourg, men omfanget på det er nå redusert. Alle eiendomsinvesteringene i USA foregår imidlertid via selskap i delstaten Delaware, som ofte også betegnes som et skatteparadis. Informasjon om dette finner enn i fondets årsberetninger.

Det er fint når DN avdekker kritikkverdige forhold og skandaler. Denne gangen har imidlertid avisen kokt suppe på en spiker.

For ordens skyld: Jeg har ingen interesser eller bindinger til noen fond av denne typen eller til andre parter i reportasjen.

Innlegget var publisert i DN 1. desember 2022.

Publisert: 3. desember 2022
Skatteparadiser Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU
Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
EU og EØS
kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo