Reformer

Norsk eierbeskatning og skattereform

En skattereform som bygger på Scheel-utvalget, er nært forestående. Det vil være et stort feilgrep, med klare negative virkninger for norsk økonomi, om en slik skattereform legger Scheel-utvalgets forutsetning om perfekte kapitalmarkeder til grunn. Villeman Vinje i Finansavisen:

Villeman Vinje

Publisert: 2. oktober 2015

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita

Scheel-utvalget erkjenner at deler av norsk næringsliv kun har tilgang til norskfinansiert eierkapital og norske investeringer. Likevel legger utvalget til grunn at kapitalmarkedene er perfekte, og at et høyt skattenivå for norsk kapital og bedriftseierskap ikke har nevneverdig innvirkning på økonomien. Utvalget mener derfor at forslaget om skjerpet samlet beskatning for kapitalen i norskeide bedrifter ikke vil påvirke økonomien.

Det stemmer i liten grad med norsk næringsstruktur. Ni av 10 bedrifter har under 10 ansatte, og utlendinger eier kun et par prosent av dem. Norsk eierkapital er av avgjørende betydning for utviklingen og etableringen av unge og mindre bedrifter. Hvis man velger å skjerpe beskatningen av norskeide bedrifter og kapital, vil det gi mindre investeringer, robusthet og aktivitet i denne delen av bedrifts-Norge. Utenlandsk eierskap er omfattende for store, modne bedrifter, og man kan vente økt utenlandsk eierskap av slike selskaper, dersom man skjerper skatten på norsk eierskap. Men det vil gi svekket norsk eierskap og svakere relative konkurransevilkår for mindre bedrifter.

Ser man nærmere på forskningslitteraturen Scheel-utvalget bygger på, er det grunnlag for å hevde at kapitalmarkedet i Norge ikke er så perfekt at utenlandsk kapital vil finansiere alle gode prosjekter og bedrifter. Scheel-utvalget viser til internasjonal forskning som finner at Norge er blant de landene med minst grad av såkalt Home Bias i investeringer, det vil si hjemmefavorisering i kapitalmarkedet. Justerer man for de særnorske investeringene fra Oljefondet og ser på privat kapital, blir konklusjonene derimot helt motsatt av hva Scheel-utvalget legger til grunn. Norge har stor grad av Home Bias. Scheel-utvalgets teoretiske grunnlag er med andre ord svakt.

Dette støttes av nyere forskning av ass. professor v/UiO, Annette Alstadsæter, som også satt i Scheel-utvalget. Hun finner at reduksjoner i utbytteskatten i Sverige i 2006 stimulerte investeringer og aktivitet i svensk næringsliv, spesielt for privateide, ikke-børsnoterte selskaper. Dette strider mot Scheel-utvalgets antagelse om at et perfekt kapitalmarked gjør at nivået på utbytteskatt ikke vil ha innvirkning på investeringer og aktiviteten i økonomien.

Velger man å skjerpe den samlede beskatningen av norsk kapital, slik Scheel-utvalget tar til orde for, kan en derfor vente at det vil føre til redusert samlet verdiskaping, mindre investeringer i SMB-segmentet, færre nye bedrifter og svekket netto jobbvekst. Til sammen vil det gi et næringsliv som får svakere evne til omstilling og nyskaping. Stortinget bør derfor ikke følge Scheel-utvalgets anbefaling om å skjerpe beskatningen av norsk kapital og eierskap. Vektlegges verdiskaping i en verden preget av ikke-perfekte kapitalmarkeder, bør skatt på norskeid verdiskaping heller reduseres.

Innlegget stod på trykk i Finansavisen fredag 2. oktober 2015.