Staten har stor makt i Norge
SV og Rødt ønsker å gjøre staten enda mektigere. Jeg synes det er bekymringsfullt.
Publisert: 23. juni 2023
Norge er et av verdens sterkeste og mest solide liberale demokratier.
Det er balanse mellom offentlig og privat sektor, mellom likhet og frihet, stat og individ. Det har gjort Norge til et av verdens beste land å bo og virke i.
Samtidig er staten mektig i Norge.
Den er stor, den bestemmer mye, den eier mye, og den er veldig rik.
Dette har vært tilfellet lenge, uansett hvilken regjering vi har hatt.
Men nå har vi en regjering som, sammen med Sosialistisk venstreparti (SV) og Rødt, ønsker å gjøre staten enda mektigere, på bekostning av privat sektor og sivilsamfunnet.
Det synes Hannah Gitmark i Agenda er greit (Aftenposten, 19. juni). Jeg syns det er bekymringsfullt. Jeg ønsker å ta vare på den nordiske balansen.
Grunn til å være bekymret
Gitmark mener at Norge har en «blandingsøkonomi». Det er et begrep som tilslører mer enn det forklarer, og derfor har det gått av moten.
I dag er det mer vanlig å beskrive de nordiske landene som land med sterke velferdsstater og en åpen og velfungerende markedsøkonomi. Samspillet og samarbeidet mellom offentlig sektor, privat sektor og sivilsamfunnet er også viktig.
Gitmark mener at jeg ikke har grunn til å være bekymret for privat sektor.
Hun mener at det ikke finnes dokumentasjon på at private norske eiere mener at politikken er uforutsigbar, at retorikken er uvennlig, eller at utenlandske investorer opplever økt politisk risiko. Hun har heller ingen dokumentasjon på at private kommersielle velferdsaktører kan bidra til å bedre velferdstilbudet til befolkningen.
Det er overraskende.
Vitnesbyrdene er mange.
Både de som har flyttet, de som vurderer å flytte, og de som hjelper folk å flytte, er enige: Eierbeskatningen i Norge er for høy.
Det er usikkerhet om fremtidige rammebetingelser. Eiere av næringsvirksomhet føler seg ofte ikke verdsatt, og det er blitt en ulempe for bedriften og de ansatte å ha en norsk privat eier. Mange av dem mener at flyttestrømmen vil fortsette.
Risikosport
Utenlandske investorer har nå en stor fordel fremfor norske eiere, og det trekker i retning av at utlendinger vil investere mer i Norge. Men samtidig mener en del utenlandske investorer at den politiske risikoen er blitt større, og det trekker i motsatt retning.
Vi kan ikke vite hvordan kvalitet og kostnader utvikler seg dersom kommunene får monopol på å drive barnehager, barnevern, sykehjem, hjembasert omsorg og asylmottak. Men det vi vet, er at kvaliteten på de private tilbudene i dag er like god eller bedre enn på de kommunale, og at konkurranse bidrar til innovasjon og forbedring. Å utradere alle private velferdstilbydere er, etter min mening, risikosport.
Gitmark og jeg er enige om at det er uheldig hvis det blir mer lønnsomt å lobbe enn å jobbe. Men det nytter ikke å peke på næringslivet, for næringslivet gjør gjerne det som lønner seg mest.
Det er regjeringen som har lokket med «aktiv næringspolitikk» som dessverre, altfor ofte, er et kodeord for økt statlig innblanding, større eierskap og flere subsidier.
Innlegget er publisert i Aftenposten 21.6.2023.
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Offentlig sektor: Jo, det er grunn til bekymring
