Næringspolitikk og SV

«Den moderate venstresiden har for lengst endret oppfatning om hva som er god næringspolitikk. Fylkesnes kan lære av dem», skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 4. mars 2019

I VG 28.2 skriver Torgeir Knag Fylkesnes (SV) at «Det finnes en seiglivet myte om at høyresiden er gode på næringspolitikk. Det har aldri vært riktig i Norge. Høyresidens holdning til næringspolitikken er passiv.»

Men en aktiv næringspolitikk er ikke det samme som en god næringspolitikk.

Den moderate venstresiden har for lengst endret oppfatning om hva som er god næringspolitikk. Fylkesnes kan lære av dem.

Frem til slutten av 1970-tallet førte Norge en mer aktiv næringspolitikk. Etter dette har vi hatt en lang periode med bevegelse i retning av mer liberal politikk, som har vært nødvendig for å skape vekst, gi bedre ressursutnyttelse og å sikre lønnsomme bedrifter, trygge arbeidsplasser og velferd.

Bakgrunnen for at næringspolitikken ble dreid i en mer «passiv» retning, var at den mer «aktive» næringspolitikken førte til økonomisk stagnasjon. Skal næringslivet levere lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser, bør ikke politikere støtte bestemte bedrifter og arbeidsplasser selektivt. Dette synet på næringspolitikk har vært rådende langt inn på venstresiden og i fagbevegelsen siden slutten av 1970-tallet, og politikken har fungert godt.

Konkurransen kan bli hard og omstillingene kan bli tøffe. I Norge løser vi dette blant annet ved å satse på utdanning og skattefinansierte velferdsordninger, som fungerer som et sikkerhetsnett. I tillegg sikrer vi konkurranseevnen vår, og lave lønnsforskjeller, gjennom koordinerte lønnsoppgjør i trepartssamarbeidet og frontfagsmodellen. Alle disse mekanismene har det siden slutten av 1970-tallet vært ganske bred politisk konsensus om. Skillelinjen har snarere gått mellom SV og Ap enn mellom Høyre og Ap.

Å ta til orde for en mindre «aktiv» næringspolitikk kan være en vanskelig pedagogisk oppgave i et land hvor veldig mye sees på som en politisk oppgave. Fylkesnes har rett i at næringslivet står overfor store omstillinger fremover. Men historien viser at dette løses best om politikken er konsentrert om å legge til rette for et fritt næringsliv. Da får vi høyere vekst og sikrere arbeidsplasser, som igjen gir grunnlag for å løse viktige politiske oppgaver som omfordeling og velferdsstat.