Støre-regjeringen har gjort mye for å skremme næringslivet bort, den neste må heller legge til rette for private bedrifter
Vil vi ha et sterkt, mangfoldig og lokalt forankret næringsliv, må vi legge til rette for det.
Publisert: 27. juli 2025
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyktet landet – og med dem har også formuer og skatteinntekter forsvunnet. Vel så bekymringsfullt er det at eierskapet flyttes bort fra lokalsamfunnene, noe som øker risikoen for at eierne flytter sine investeringer og personlige engasjement vekk fra de samme lokalsamfunnene.
Vi vet at godt over halvparten av all verdiskaping skapes i norske privateide bedrifter, og godt over en tredjedel står lokale norske eiere for, det vil si at bedrifter har eiere som bor i samme område. Vi vet også at mennesker som har formuer av en viss størrelse, har det fordi de eier næringsvirksomhet. Godt over 90 prosent av formuene til de aller rikeste er knyttet til virksomheter de eier og driver.
Ringvirkninger
Norske private eiere skaper en rekke direkte og indirekte ringvirkninger i sine nærområder, både ved å være direkte sysselsetter og verdiskaper, men også ved å kjøpe varer og tjenester og skape rom for annen nærings- og samfunnsutvikling.
For eksempel har selskapet SalMar bidratt til at det har vokst frem en sterk service- og leverandørindustri i Frøya/Hitra-regionen. Det børsnoterte selskapet Bewi er en direkte konsekvens av dette. Bedriften har utviklet seg i takt med SalMar og resten av havbruksnæringen, som en ledende leverandør av innpakningsemballasje.
Ringvirkningsanalyser viser flere eksempler på at én enkelt bedrift bidrar med hundrevis av arbeidsplasser i andre enkeltbedrifter.
Samtidig som flere norske bedriftseiere forsvinner, får utenlandske eiere et større fotfeste. Utenlandsk eierskap er ikke negativt i seg selv, men norske eiere har en merverdi.
I et nylig utgitt Civita-notat presenteres 15 grunner til hvorfor det lokalt forankrede eierskapet har en rekke særegne, positive effekter.
Samfunnsansvar er én slik grunn. Lokalt eierskap har gjerne tilhørighet til og ansvarsfølelse for utviklingen av samfunnet.
For eksempel har det familieeide bilkonsernet Møller, i samarbeid med Nav, hjulpet unge under 30 år med «hull i CV-en» inn på arbeidsmarkedet. Et annet eksempel er det familieeide norske selskapet Ferd, som har vært pådriver for, og er majoritetseier i, et stort selskap hvor flertallet av de ansatte er på autisme-spekteret. Slik bidrar Ferd til bedre økonomiske og sosiale vilkår for voksne med autisme.
Flinkere enn offentlige virksomheter
Generelt er private bedrifter ofte flinkere enn offentlige virksomheter til å inkludere mennesker som står utenfor arbeidslivet. Dette har blant annet sammenheng med at de private bedriftene er mer fleksible og mindre byråkratiske. Slik inkludering kan bli spesielt viktig når det blir stadig større mangel på arbeidskraft her til lands.
I lys av dagens geopolitiske situasjon har beredskap, sikkerhet og forsvar dukket opp som et annet særlig viktig argument for verdien av norske private eiere. Både Totalberedskapskommisjonen og Totalberedskapsmeldingen til Støre-regjeringen trekker frem at samfunnets motstandskraft er avhengig av at Norge har et variert næringsliv i hele landet, fordi et godt totalforsvar forutsetter et motstandsdyktig næringsliv som har kapasitet og beredskap.
I meldingen trekker regjeringen frem at den vil sørge for at næringslivet er involvert på alle nivåer, også nasjonalt, i arbeidet med forebygging og håndtering av kriser. Norske private eiere, med tilhørighet til samfunnet lokalt og nasjonalt, har en naturlig plass i dette.
Innovasjonskraft er en beredskapskapasitet
Investerings- og innovasjonskraften blant norske private eiere er i seg selv en beredskapskapasitet. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi, for eksempel droner, er stor i næringslivet. Under koronapandemien var norske private eiere også raske med å endre produksjonslinjene, slik at for eksempel smittevernutstyr ble produsert og distribuert i Norge.
Etter regjeringsskiftet i 2021 har utflyttingen fra Norge av personer med næringsformuer økt kraftig. Det er ikke bare personer som Kjell Inge Røkke som flytter. Utflyttingen har også økt blant dem med mindre formuer og blant gründere. Det er bekymringsfullt, fordi det betyr at ny næringsvirksomhet ikke utvikles i Norge, men andre steder. OECD-tall viser at Norge ligger på en tredjedel av ventureinvesteringer sammenlignet med Sverige og på halvparten av nivået i Danmark i 2023.
Landet vårt et avhengig av et sterkt, mangfoldig og lokalt forankret næringsliv. Mens dagens Støre-regjeringen har gjort mye for å skremme næringslivet bort, må den neste regjeringen heller legge til rette for norske private bedrifter.
Teksten er publisert i Altinget 25.7.2025.
Relatert
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Næringsliv og makt
De rike bidrar til mye
