Færre stortingsrepresentanter rekrutteres fra privat sektor

Er det et problem?

Publisert: 15. august 2025

Den 8. september avgjør norske velgere sammensetningen av Stortinget for de neste fire årene. Dersom gjennomsnittet til Pollofpolls.no for juni treffer, vil det nye stortinget ha en lav andel som blir rekruttert fra privat sektor. Det er verken mulig eller ønskelig å ha et helt representativt storting, men at andelen som rekrutteres fra privat sektor har falt mye over tid, bør bekymre.

For all del. Representantene er valgt inn på ulike partiprogrammer, som naturligvis vil være utgangspunkt for politikken, men alle mennesker påvirkes av sine omgivelser og erfaringer – som igjen bidrar til å forme våre politiske holdninger. Dette gjelder på tvers av ulike partier. Nettopp derfor er det interessant å studere bakgrunnen til representantene over tid.

Jeg har siden 2009 undersøkt bakgrunnen til stortingsrepresentantene med hensyn til alder, utdanning, kjønnsfordeling og yrkesbakgrunn. Dermed kan jeg observere trender over tid. Når det gjelder aldersfordeling (få seniorer), høyere utdanning (de aller fleste på tinget har høyere utdanning) og kjønnsfordeling (stor grad av likestilling) er tallene veldig like over tid. Men når det gjelder yrkesbakgrunn, kan jeg observere at andelen som rekrutteres fra privat sektor, har falt vesentlig over tid.

I tidligere gjennomganger har jeg påvist en trend der andelen som rekrutteres fra privat sektor til Stortinget, faller. Mens andelen som ble rekruttert fra privat sektor i 2009, lå på nesten 40 prosent, er det samme tallet nå rett over 10 prosent. Det er en signifikant reduksjon. Samtidig ser vi at andelen som rekrutteres fra det offentlige og interesseorganisasjonene, øker. En særlig interessant observasjon er at i det nye stortinget har over halvparten av representantene bakgrunn fra partiarbeid (typisk folkevalgte verv eller politiske rådgivere). I 2009 var det omtrent en femtedel av kandidatene som hadde bakgrunn fra partiarbeid.

At partiene rekrutterer kandidater fra egne rekker er slik man kunne forvente, men at man kan observere at så mange av de som når opp i nominasjonsprosessen, har sin hovedinntekt fra verv og stillinger knyttet til politiske partier, kan tyde på at veien til Stortinget er blitt snevrere.

Man bør selvsagt ikke overdrive hvilken betydning fallende rekruttering fra privat sektor har for hvilken politikk det nye stortinget vil føre. Partiprogrammene er mest sannsynlig en bedre indikasjon på hvilken politikk som vil føres, enn representantenes egenskaper og bakgrunn. Samtidig bør man heller ikke undervurdere yrkesbakgrunnens betydning for representantenes virkelighetsoppfatning og forslag til løsninger, noe NHH-professor Øystein Thøgersen og Karl Ove Aalbu har drøftet i et tidligere Civita-notat. For dem som er opptatt av verdiskaping og private bedrifters vilkår, er det bekymringsfullt at stadig færre representanter blir rekruttert fra næringslivet, hvor det å måtte forholde seg til bunnlinjen og økonomisk lønnsomhet er avgjørende for hvorvidt bedriften overlever eller ikke.

Nå er det ikke alltid slik at bakgrunn fra privat sektor gjør at man legger til rette for mer verdiskaping; nærlingslivsbakgrunn er ingen garanti for fornuftig økonomisk politikk, noe Trumps økonomiske analfabetisme illustrerer.

Ikke desto mindre vil færre representanter med erfaring fra næringslivet og utfordringer som følger av å saldere budsjetter føre til at Stortinget som helhet får mindre forståelse for problemstillingene. I norsk politikk har det vært en tverrpolitisk tendens til å tenke at mer penger kan løse de fleste problemer. Selvsagt kan ikke Stortinget drives som en privat bedrift, men det å ha større forståelse for næringslivets utfordringer vil være en fordel også for de politiske prosessene på Stortinget. Det blir mest sannsynlig vanskeligere når færre av representantene rekrutteres fra privat næringsliv.

Innlegget er publisert i E24 13.8.25.