Konkurranse er motoren bak den enorme velstands- og velferdsøkningen kapitalismen har gitt oss
Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi, skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.
Publisert: 6. august 2018
Konkurranse mellom bedrifter er kjernen i en velfungerende markedsøkonomi. Det gjør at bedrifter er avhengige av stadig å bli mer innovative og mer effektive for å overleve. Resultatet er bedre produkter til lavere priser for forbrukere. Bedrifter som må konkurrere om å få tak i og holde på flinke ansatte, er bra for arbeidstakere. Konkurranse er motoren bak den enorme velstands- og velferdsøkningen kapitalismen har gitt oss.
Derfor er det stor grunn til å være bekymret når det ser ut til at konkurransen blir svakere. I USA er det klare tegn på at markedskonsentrasjonen i næringslivet har økt de siste tiåra, og at det har gitt lavere produktivitetsvekst, investeringer og lønninger, og økt overskudd i de aller største selskapene. Trenden er så tydelig og bekymringsfull at OECD har begynt å holde høringer om temaet.
Det er dette temaet Aksel Braanen Sterri tar opp i sin siste spalte. Han retter oppmerksomheten mot investeringsselskapene Vanguard, Blackrock, State Street og Fidelity, som er blant de største eierne i så godt som alle børsnoterte amerikanske selskaper.
Resonnementet er at når konkurrerende selskaper har de samme eierne, har disse eierne en interesse av at konkurransen ikke blir for hard, og at de bruker sin eiermakt til å sørge for at det skjer.
Det er en god fortelling med Wall Street som den ultimate skurken, men diagnosen er lite troverdig. Hvorfor eier disse selskapene så mange aksjer? Vanguard og co. er de største leverandørene av indeksfond og aksjehandlene fond (ETFer), som gjør at vanlige folk kan ta del i gevinstene fra aksjemarkedene til en lav kostnad.
Hele konseptet med indeksfond er at man skal eie litt av alle selskaper, og leverandørene av disse fondene kan derfor ikke true med å selge seg ut for å tvinge gjennom mindre konkurranse. Den eneste forskningen som ligger bak påstanden om at investeringsselskapene bidrar til mindre konkurranse, kommer fra den amerikanske flybransjen. Der har man sett en voldsom konsolidering de siste åra, og det er derfor ikke overraskende at konkurransen blir redusert.
En mer plausibel grunn til at konkurransen reduseres, er at konkurransemyndighetene i USA de siste tiåra har godtatt økt markedskonsentrasjon, under en teori om at hvis man ikke kan dokumentere direkte skade på forbrukerne gjennom høyere priser, så er det ikke så farlig. Uheldige reguleringer har også skapt økte barrierer for å etablere nye konkurrenter. Samtidig har IT-selskaper, hvor nettverkseffekter gjør at en vinner typisk tar hele markedet, blitt en større del av økonomien.
Interessant nok viser forskning at mens graden av konkurranse har vært synkende i USA, så har ikke dette skjedd i like stor grad i Europa. Forklaringen er at EU har tatt en mye mer aktiv rolle i å utfordre markedsmakt og fremme konkurranse. Siste eksempel er EUs bøter mot Google, ledet an av den liberale danske EU-kommisjonæren Margrethe Vestager. Det er kanskje ikke like radikalt som Sterris forslag om i praksis å forby investeringsselskaper, men det har større sannsynlighet for å lykkes.
Artikkelen er publisert hos Dagbladet 4.8.18.
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
