Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
grønn landbruk salat
Innovasjon og entreprenørskap

Kan virkelig staten skape markeder og grønn omstilling?

Det ligger en uklarhet i Hilde Nagells forsvar for Mariana Mazzucato.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 7. februar 2023

I sin kommentar i Morgenbladet 27. januar til min kronikk fra uken før gir Hilde Nagell i Agenda uttrykk for forundring over min innledende påstand om at tankene til økonomen Mariana Mazzucato i den senere tid er blitt merkbart mindre tilstedeværende i norsk næringspolitisk offentlighet. Det er en undring jeg kunne hatt en viss forståelse for, hvis det var slik at alle næringspolitiske forslag og vedtak som uttrykker noe om samfunnsoppdrag og retningsgivende politikk, kan tolkes som et bevis på Mazzucatos innflytelse.

Det ser for meg ut som om Nagell legger seg tett opp til denne tolkningen når hun ender med å spekulere i at jeg «ikke vet» hva jeg skal «se etter».

Men her bommer Nagell. Det er nettopp fordi jeg vet hva jeg skal lete etter, at jeg ser det tydelige gapet mellom politisk retorikk og politisk virkelighet. Hva jeg konkret legger i dette, gir jeg også uttrykk for i min kronikk, hvor jeg konsentrerer meg om Mazzucatos metode for statlig organiserte samfunnsoppdrag («missions»), selve kjernen i hennes innovasjonspolitiske tenkning.

Langt viktigere er likevel spørsmålet om hvordan vi bør innrette innovasjons- og næringspolitikken for å lykkes med det grønne skiftet, noe jeg opplever at både Nagell og jeg er opptatt av. Det er hovedgrunnen til at jeg har rettet et fornyet kritisk søkelys på Mazzucatos tenkning og anbefalinger – senest aktualisert av en omfattende kritikkav Mazzucato fra 32 internasjonale innovasjonsforskere.

Etter min mening er dette spørsmålet altfor viktig til å kaste bort tiden på meningsløse retoriske spill om hvem som har størst rett til å påberope seg eierskapet til ord som «aktiv», «fremoverlent» og «retningsgivende».

I motsetning til Mazzucato og Nagell, men i likhet med Joseph Schumpeter og mange fremtredende innovasjonsforskere, mener jeg at det er tungtveiende grunner til å hevde at staten hverken kan eller bør forsøke å «skape markeder, innovasjon eller grønn omstilling» i direkte forstand. Derimot kan og bør politikken skape de institusjonelle forutsetningene og rammebetingelsene som muliggjør fremvekst av nye markeder, innovasjon og grønn omstilling – basert på ikke-diskriminering, like vilkår og åpen konkurranse.

I dette skillet ligger det reelle meningsforskjeller mellom Nagell og meg. Der jeg mener det bør gå et tydelig ordoliberalt skille mellom marked og stat, ser jeg ingen prinsipielle skillelinjer hos Nagell. Spørsmålet blir hvordan denne uklarheten står seg i møte med hennes egen uttrykte erkjennelse av problemer med lobbyisme og tilkarringsvirksomhet, for ikke å snakke om hensynet til å sikre produktive insentiver.

Ellers har jeg ingen problemer med å slutte meg til Nagells paradoksale bekreftelse av min innledende påstand, når hun avslutningsvis skriver: «Det virker ikke som Mazzucato har så stor innflytelse på regjeringen. Det er som det skal være.»

Ja, det er kanskje like greit.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 3.2.2023.

Publisert: 3. februar 2023
Aktiv næringspolitikk Mariana Mazzucato
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Strømkabler, fjellet, Rauland
Mats Kirkebirkeland

Risiko i Statkraft

Statkraft og selskapets tradere tjener milliarder. Men er det en risiko for at oppsiden er privatisert, mens nedsiden er sosialisert?
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
ideer innovasjon
Lars Peder Nordbakken

For lettvint om Mazzucato

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.
Innovasjon og entreprenørskapØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Kåre Willochs ånd

Hans Jacob Huun Thomsen gjør det litt for lett for seg når han bruker Kåre Willoch som utgangspunkt for å kritisere Høyre, og Civita på Facebook, for ikke å kritisere de som nå flytter til Sveits.
NæringspolitikkSkatt og avgifter
Norge Lindesnes kommune
Skjalg Stokke Hougen

Kommunalt selvstyre må bevares

Finnes det tiltak som kommuner kan gjøre, for å tiltrekke seg næringsvirksomhet og arbeidskraft, som helt sikkert ikke går ut over andre kommuner? Det korte svaret er nei, og det er heller ikke noe problem.
ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter
Flytende vindmøller, Stord, Norge
Steinar Juel

Konkurranse på ulike vilkår skaper konflikter

Skal noen bruke mer, må andre bruke mindre, for eksempel av ren elektrisitet eller arbeidskraft.
KonkurranseØkonomiNæringspolitikk
Norsk mat, matpriser, landbruk, importvern,
Lars Peder Nordbakken

Vi trenger et konkurransesjokk

Så lenge regjeringen ikke vil ta tak i importvernet av norsk landbruk, må norske forbrukere fortsatt plukke opp regningen.
HandelKonkurranseØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo