Etter oljen
Dersom vi ikke evner å begrense vår avhengighet framover, kan vi raskt oppleve en større og dypere krise når oljealderen tar slutt, skriver rådgiver i Civita, Eirik Løkke, i Dagbladet.
Publisert: 19. mars 2013
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
INNOVASJON: Nesten 70 prosent av norske eksportinntekter kommer i dag fra oljeindustrien. På kort sikt er dette intet problem, men på lengre sikt må Norge bevege seg ut av oljealderen dersom vi skal bevare, og helst utvikle, vår velstand. En av grunnene ble behørig adressert i Dagbladet 15. mars («Norge ut av oljealderen»), hvor forfatterne peker på nødvendigheten av fornybar energi som kilde til bærekraftig utvikling. Men også hensynet til langsiktig vekst taler for at vi bør begrense vår oljeavhengighet. Ved å legge bedre til rette for gründerskap vil vi kunne redusere sårbarheten som følger av høy petroleumsaktivitet. Spørsmålet er hvordan vi kan forbedre vår innovasjonskraft?
Ulike målinger tyder på at vi har en lang vei å gå, men jeg tror det dreier seg om både kulturelle og politiske faktorer. Det er således en utfordring alle politiske partier burde adressere med større seriøsitet. Vi har antakeligvis et stort potensial i skjæringspunktet mellom våre fremste universitet/høyskoler og næringslivet med hensyn til å kommersialisere forskning, og ikke minst satse mer på å utvikle ideene til de beste studentene. Et relatert spørsmål er om Forskningsrådet i større grad burde vektlegge kommersialisering av forskning i sin behandling av pengestøtte.
Det finnes anslagsvis mellom 240 og 260 ulike offentlige programmer og støtteordninger knyttet til det å starte, drive og ekspandere norske virksomheter. Det er tvilsomt om det offentlige virkemiddelapparatet er optimalisert med hensyn til å utvikle gode ideer. Innovasjon Norges mandat synes å være dominert av distriktspolitikk heller enn at midlene konsentreres rundt de største kunnskapsmiljøene. Nettopp derfor burde regjeringen (og en eventuelt ny regjering) gå gjennom det statlige virkemiddelapparatet for å se på statens rolle knyttet til innovasjonsaktivitet.
Oljen har utvilsomt vært en velsignelse for det norske samfunnet, mye takket være en tverrpolitisk fornuft i forvaltningen av verdiene. Men det er ikke gitt at den alltid vil være en velsignelse for oss: Dersom vi ikke evner å begrense vår avhengighet framover, kan vi raskt oppleve en større og dypere krise når oljealderen tar slutt. Ingen kan i dag si hva vi skal leve av om 50 år. Mest sannsynlig er flertallet av framtidas arbeidsplasser ikke engang påtenkt. Den beste måten å sikre framtidig velstand er å legge til rette for et mangfold av gode ideer, som på sikt kan gjøres til god butikk.
Publisert i Dagbladet tirsdag 19. mars 2013
Relatert
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Støre stryker i historie
Det finnes løsninger på produktivitetsproblemet
