Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Hva gjør Senterpartiet for distriktskommuner som Ullensvang?

Den vanlige oppfatningen om at Senterpartiet er distriktenes parti stemmer ikke. Vi må skille mellom bønder og distrikter.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 21. januar 2023

Senterpartiet gikk fra å fly så høyt på meningsmålingene at det lanserte partileder Vedum som statsministerkandidat, til å havne under sperregrensen på flere meningsmålinger. Partiet ser heller ikke ut til å snu trenden, de sliter med å slå tilbake i de nasjonale målingene. Og de står i fare for å miste makt og ordførerkjeder i høst, når kommunevalget avholdes.

Forklaringene på fallet er mange: Overprestasjon ved de siste valgene som protestparti mot regjeringen, populistiske budskap i opposisjon, uten å levere på løftene i maktposisjon og dårlig krisehåndtering i regjering. Fasiten er trolig en kombinasjon av alle de nevnte, men disse forklaringene mangler også noe vesentlig.

Partiet har nemlig ikke en politikk som er til det beste for distriktene, og det merkes nå når de sitter i regjering. Grunnen til dette er at Senterpartiet hovedsakelig er et parti for bøndene, og deres interesser. Det å gjøre det beste for bøndene er derfor ikke alltid det som er best for distrikter og små lokalsamfunn.

Senterpartiet jobber i stor grad for bøndene, men partiet fremstår som mer anonymt når det er snakk om saker som dreier seg om hjørnesteinsbedrifter i små lokalsamfunn eller det å sørge for at distriktene generelt sett skal være «liv laga». Hva ønsker Senterpartiet å gjøre for å styrke det demografiske grunnlaget i Ullensvang kommune gjennom lokalpolitikken? Og ønsker de å gi kommuner som Ullensvang større makt og handlingsrom gjennom desentralisering av styringssystemet?

Spørsmålet er altså hva gjør Senterpartiet for distrikter gjennom den nasjonale politikken, og hva gjøre de gjennom lokalpolitikken? Disse to henger tett sammen.

Det er bra at Senterpartiet ønsker å ta vare på grunnskoler og sykehus i distriktene, men man må først og fremst gjøre det mer attraktivt å bo der i utgangspunktet. Særlig må unge folk ha incentiver til å flytte til distriktssamfunn.

Mange distriktssamfunn har en overvekt eldre innbyggere, samtidig som de opplever en skarp nedgang i det generelle innbyggertallet. En liten by som Odda er ikke noe unntak. Utviklingen er ikke bærekraftig i lengden.

At Senterpartiet ikke tilbyr noen kur mot dette ser man særlig i deres motstand mot sentralisering, på lokalt plan – også når det betyr å skape sentrumsområder i distriktene, med fysiske møteplasser for bedrifter og folk. Motstand mot all form for sentralisering er ikke god distriktspolitikk. Som vist i et nytt Civita-notat er det nødvendig med en viss sentralisering på lokalt plan, der man skaper bysentra og større samhandlingsmuligheter.

En av fordelene med å bo i byen er de korte avstandene og god infrastruktur, det mangler distriktene. Motstand mot å øke distriktenes attraktivitet, ed å redusere avstander, en motstand Senterpartiet ofte forfekter, er med på å gjøre at småkommuner utkonkurreres av de sentrale strøkene. Det er synd.

Et eksempel på vellykket sentralisering, på lokalt plan, er Ulstein kommune og dens «300-metersby» i Ulsteinvik, som har bidratt til å skape et levende bysentrum. Ulsteinvik har som en konsekvens opplevd stor tilflytting fra de ikke-sentrale strøkene i kommunen. Strategien med å samle boliger, arbeidsplasser og andre viktige møteplasser innen fem minutters gange har gitt kommunen en sterk befolkningsvekst. Samlokalisering må ses på som et sterkt virkemiddel for kommunene. Sentralisering på lokalt nivå er god distriktspolitikk.

Senterpartiet burde vært opptatt av en slik stedsutvikling lokalt. Nasjonalt burde det være pådriver for å bygge ned byråkrati og barrierer mot slike lokale initiativer.

Senterpartiet fremstår, med Vedum som leder, som et parti uten tydelige svar på alle problemene det selv snakker om. Senterpartiets politikere snakker om nærhet og små lokalsamfunn, men de snakker sjelden om å desentralisere det norske styringssystemet. Det er slik lokalsamfunnene får makt. Vil de for eksempel være pådrivere for å fjerne generalistkommuneprinsippet?

Generalistkommunene er nemlig en stor barriere mot økt selvbestemmelse gjennom desentralisering av styringsmakt, i det som er et svært sentralisert land. 

Desentralisering kan gi reell makt til lokale samfunn, og dermed muligheter til å styrke lokalsamfunnet. Det gjør ikke symbolsaker som gratis bilferge, som Senterpartiet er veldig opptatt av. Senterpartiet må arbeide mer for distriktene fremfor å kun høste stemmer gjennom distriktenes frustrasjon og problemer.

Innlegget er publisert i Hardanger Folkeblad 19.1.2023.

Tiltak for et levende næringsliv i norske kommuner

les notatet
Kleven skipsverf, ulsteinvik, Norge
Publisert: 19. januar 2023
Næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo