Gründere kan endre Europa til det bedre

Boken «Konkurransekraft» byr på en skildring av det mest spennende som skjer på flere av Europas gründerscener. Men den handler ikke så mye om konkurransekraft. Lars Peder Nordbakken på Minervanett.no.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 14. september 2016

Mange som interesserer seg for og som verdsetter det innovative entreprenørskapets betydning for både sysselsetting og produktivitetsvekst har kanskje lekt med tanken om å foreta en reise for å oppleve hva som egentlig skjer rundt omkring på Europas gründerscener. At mange gründerspirer også kunne tenke seg å delta på en slik gründerreise, som ledd i sin egen læring, er også svært sannsynlig. Tenk så mange nyttige tips og erfaringer, på godt og vondt, man kunne få på den måten. Problemet er at det både krever mye tid og mye penger å foreta en slik dannelsesreise.

Det flotte med Nicolai Strøm-Olsens og Hermund Haalands nye bok Konkurransekraft – Gründerne som endrer Europa, er at de inviterer oss med på nettopp en slik reise, i bokform. Her får vi være med på en reise til mange steder hvor det akkurat nå skjer mye spennende, slike ting som skaper en bedre fremtid, som både utfordrer og beriker det bestående næringslivet – og som ikke minst bidrar til å styrke troen på fremtiden blant unge europeere.

Vi tas med til gründerscenen i Berlin, og flere av de kule coworking-lokalene for gründere der. Så går reisen til Tallin, hovedstaden i gründerstaten Estland, og vi får et innblikk i betydningen av Skype, både som rollemodell og som fødestue for en rekke gründerinvestorer. Men, vi opplever også verdien for et land av å aktivt åpne seg for omverdenen, enten det er for å tiltrekke risikokapital fra London, eller for å tilby gründere fra Sør-Europa og Frankrike en fair sjanse til å realisere sine forretningsideer, uten å bli hemmet av hjemlandets håpløse reguleringskultur.

Hvem skulle forresten tro at noen i Portugal tør å drømme om at Portugal, en gang i fremtiden, kan bli Europas svar på California? Og, vi snakker her om et land som er herjet av klientellisme, ustabile rammebetingelser, og hvor frykten for å mislykkes er sterkt hemmende for entreprenørskapet. Men, har man tilstrekkelig innsatsvilje, tro og utholdenhet, kan man likevel lykkes med å skape banebrytende logistikksystemer med et globalt markedspotensial, med base i Lisboa, slik matematikeren Filipe Carvalho har vist.

Tilbake i Oslo, får vi være med på litt «digital sløyd» i Fellesverkstedet, hvor gründere får tilgang til teknologi og sparringspartnere som hjelper gründere til å lage prototyper – på gründernes egne premisser. Og vi lytter til følgende gullkorn: «Hvis du går til Innovasjon Norge, så vil de velge ut hvilke prosjekter de tror på. Går du til en inkubator, er det kuratering på lik linje, og det samme gjelder gründerskoler. Hos oss kan du teste ut din egen idé.» Sier ikke dette oss noe vesentlig om kvalitetsforskjeller på ulike økosystemer for entreprenørskap i Norge?

Før vi legger ut på den siste utenlandsreisen, rekker vi også en tur innom Oslo Medtech, som kan fortelle at 25 prosent av medlemsbedriftene har 80 prosent av omsetningen fra internasjonale kunder, og at poenget med en næringsklynge er å skalere opp gjennom samarbeid, for eksempel i form av et felles laboratorium.

Til slutt går turen til Storbritannia, et land som gjennom flere år har overrasket mange ved å oppnå sterk vekst i entreprenørskap, på bred basis, og tilhørende synkende arbeidsledighet. Britene har lyktes spesielt godt med å øke tilbudet av privat risikokapital gjennom skatteincentivordningene EIS og SEIS, forsterket med en høyst levende crowdfunding-kultur. Likevel har ikke britene lyktes med å skape merkbar produktivitetsvekst, hvilket mange mener har en sammenheng med mangel på fagarbeidere og ledelseskompetanse.

Hva kan så gründere lære av en slik bok, som inneholder en mengde lett tilgjengelige gründererfaringer? Her vil lærdommene naturlig nok være preget av egen situasjon og utfordring. Likevel inviterer flere av de intervjuede gründerne til å tenke spesielt nøye på følgende: 1) Bygg et godt gründerteam med personer som utfyller hverandre, 2) vær ekstremt opptatt av å lære hele tiden, spesielt av egne feil, og 3) skap et tidlig resultat i form av en pilot, test eller prototyp, slik at det blir lettere å tiltrekke såkornkapital for å lykkes med den første fasen, og sist men ikke minst: 4) Det er i møte med kunder i et marked man finner ut hva som fungerer, og hva som ikke fungerer.

Hva kan politikere lære av en slik bok? Her gir hverken forfatterne eller intervjuobjektene veldig tydelige svar. Men, kanskje finner vi likevel konturer av et svar, gjennom å reflektere over det hovedmønstret som intervjuene og miljøskildringene formidler. Det kan for eksempel være interessant å notere at ingen av gründerhistoriene i boken bygger på direkte offentlig støtte, og jeg finner heller ingen bønn om bedre offentlige støtteordninger i intervjuene. Derimot møter vi på fortellinger som vitner om at det meste handler om viktigheten av å forsøke seg på egne premisser, selv finne egnede samarbeidspartnere, og om å være dedikert til oppgaven, være utholdende, ha pågangsmot og skape noe meningsfullt som nærmer seg et begrep om selvrealisering.

Slikt lar seg vanskelig klientifisere, ei heller standardisere eller detaljregulere av politikere og myndigheter, uten betydelige samfunnsmessige kostnader. Det som trengs er personlig frihet til å eksperimentere med forandring, til å lage noe nytt og bedre, og denne friheten trenger først og fremst et tilstrekkelig bredt og kompetent marked på risikokapital for å få luft under vingene.

Boken kan anbefales på det sterkeste, men ikke forvent at den handler så mye om konkurransekraft, slik tittelen på boken bærer bud om. Dette er først og fremst en reiseskildring som gir oss et levende bilde av noe av det mest spennende som skjer på et lite utvalg av Europas gründerscener.

En god følgesvenn til denne boken kan også anbefales: Ta en gjerne en titt på siste rapport fra Global Entrepreneurship Monitor 2015/2016. Her finner du et mer representativt bilde av hvordan det står til med entreprenørånden i ulike land, og dessverre vil leseren, nok en gang, se at situasjonen i Norge ikke er noe å skryte av.

Innlegget var publisert på Minervanett.no onsdag 14. september 2016.