Avgifter

SV utsetter viktig klimaløsning

Et energiregnestykke som ikke går opp.

Sondre Hansmark

Publisert: 25. desember 2021

På den siste av mange pressekonferanser om strømpriser kunne SV feire at de har fått regjeringen med på å utsette den nye nettleieordningen som skulle tre i kraft 1. januar 2022. Partiet gjorde det samtidig klart at det fremover skal forsøke å skrote den helt.

Selv sier nettselskapene at de ikke vil klare å snu tvert om på så kort varsel, men SVs kamp mot løsninger på klima- og energikrisen er likevel urovekkende.

At den nye nettleieordningen har skapt kontroverser er det ingen tvil om. SV bør likevel klare å stå opp for viktige klimaløsninger. Vi vet at det haster å kutte utslipp.

Kort fortalt vil den nye nettleiemodellen gjøre det mer lønnsomt å jevne ut strømforbruket over tid. Strømforbruket vårt er høyest i årstider hvor det er kaldt ute og de tidene på døgnet der alle bruker elektriske apparater samtidig. For eksempel når du skrur på kaffetrakteren om morgenen og komfyren når du kommer hjem fra jobb.

Strømnettet og kraftproduksjonen må alltid være slik at det tåler de tidene på døgnet og året der alle skal bruke mye strøm samtidig. Dersom vi legger til grunn at vi skal helelektrifisere det norske samfunnet i tiårene fremover, betyr det at kapasiteten på strømnettet og kraftproduksjonen må øke kraftig også.

Den nye nettleiemodellen gjør at de som skrur på vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, komfyren og lader elbilen samtidig, må betale mer for nettleien enn andre som jevner ut forbruket over dagen.

En slik tilpasning fra oss forbrukere gjør at vi skåner både naturen og strømnettet for overbelastning. Det vil ikke minst gjøre det lettere å elektrifisere stadig større deler av Norge, fordi modellen er energieffektiviserende.

Det henger ikke på greip at partiene som er betydelig skeptiske til å bygge ut ny vind- og vannkraft, også skal være mot de mekanismene som gjør at vi bruker mindre energi. De har et energiregnestykke som ikke går opp.

Innlegget var publisert i DN 22. desember 2021. Artikkelen er redigert.

Mer om Strøm og avgifter

Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.

AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

AvgifterØkonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.

AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomi og velferdKlima og miljø

Temaside: Civita om klimatiltak

Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp. 

AvgifterReformerØkonomi og velferdKlima og miljø

Relatert

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland

Selv om garantiordningen for å sikre investeringer i utviklingsland er et godt tiltak, bør ikke tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet. Det går på bekostning av bistanden til verdens fattige.

Bistand og utviklingKlima og miljø

Per Christiansen

Klimasøksmål som aksjonsform

BREV nr. 42

Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.

Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Klimakrisen trenger nye løsninger

Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken svarer Øystein Sjølie.

Bistand og utviklingKlima og miljø

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Klimafinansiering er en investering i vår felles fremtid

Vi bør ikke åpne Oljefondet for alle gode formål, men det finnes gode grunner til at klimakutt bør være et unntak. 

Bistand og utviklingKlima og miljø

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Klimaforkjemperne må se utover egne landegrenser

Utslippskutt er mest effektive i utviklingsland.

Bistand og utviklingKlima og miljø

Susanne Haaland

Naturvern: Forholdet mellom statlig styring og lokalt selvstyre bør endres

Mye tyder på at et for sterkt innslag av lokalt selvstyre innen arealplanleggingen ikke er gunstig. Dagens praksis har ledet til en kraftig nedbygging av natur.

Institusjoner og forvaltningKlima og miljø