Miljøorganisasjonen Spire flørter med det autoritære
«At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med», skriver Steinar Juel.
Publisert: 10. mars 2020
I fjor sommer var jeg for første gang siden tidlig på 1970-tallet i Budapest. Budapest var «den andre hovedstaden» i keiserriket Østerrike-Ungarn og er vakker og monumental.
Ville jeg merke noen forskjell fra slik jeg opplevde byen tidlig på 1970-tallet? Ja, det mest slående var den rene byluften. Tidlig på 1970-tallet var det ikke mange biler i Budapest, men de som var der spydde ut svart og illeluktende eksos fra motorer med dårlig forbrenning av bensin og diesel av lav kvalitet. Det var en konstant eksoslukt og lukt fra brunkullfyrte kraftverk. Byens vakre bygninger var svarte av forurensing. Det luktet kommunisme og planøkonomi, for slik var byluften også i de andre kommunistlandene. Et eller annet plandirektorat hadde bestemt av bilene skulle være slik. Ingen hadde incentiver eller lov til å lage mer effektive motorer eller øke kvaliteten på drivstoffet. Import av bedre biler fra markedsøkonomiske land var i hovedsak forbudt.
Med tiden fikk også Ungarn markedsøkonomi, og kvaliteten på byluften ble revolusjonert.
Miljøorganisasjonen Spire har sammen med Attac Norge, Sosialistisk Ungdom (SU) og Rød Ungdom (RU) skrevet en rapport hvor de krever et nytt økonomisk system. Som mange andre er de bekymret for klimaendringene. De er utålmodige, og synes at de får for lite gjennomslag for det de mener må gjøres. «Seierne forblir små dråper, som til sammen aldri har blitt til det havet vi trenger. Noe grunnleggende ligger i veien. Noen hensyn og interesser settes alltid foran og spenner bein på oss.» Folkevalgte og politikere må inn og bestemme hva og hvordan ting skal produseres.
Slik Spire, Attac, SU og RU beskriver problemstillingen, må de ikke bare ha et nytt økonomisk system, men også et nytt politisk system. Skal brysomme motforestillinger fjernes, må vårt liberale demokrati erstattes med et system hvor noen vedtar det alle skal mene. Kommunister kalte det folkedemokrati. Skal politikere være med på å bestemme hva og hvordan ting skal produseres, og konkurranse fjernes, må det innføres en form for planøkonomi. Det vil si at noen i et eller annet byråkrati, under overoppsyn av politikere, må bestemme detaljert hvilke biler som skal lages, hvordan de skal se ut, hvordan motoren skal være og så videre. Spire & Co ønsker seg en eller annen variant av det autoritære systemet Ungarn forlot, og som resulterte i svært forurensende produkter og produksjon i landet.
Den fundamentale svakheten med planøkonomi er fraværet av incentiver til å forbedre produkter og produksjonsmetoder. Folk med ideer kan ikke selv sette dem ut i livet, men må overbevise et «produktdirektorat» om at dette er en god ide. All erfaring er at dette vil være en tung prosess. Og hvorfor skulle noen bruke tid på å utvikle nye produkter og produksjonsmetoder når de selv ikke har utsikten til å kunne tjene penger på det? Det koster å utvikle noe nytt. I en markedsøkonomi pågår det hele tiden prøving og feiling. Nye ideer forsøkes, noen lykkes og andre mislykkes. Man mislykkes dersom en ikke får til det en hadde tenkt, eller hvis det viser seg at få er interessert i å kjøpe det utvikleren trodde var et kjempeprodukt.
Markedsøkonomi er direkte demokrati. Det er den enkelte vanlige forbrukers stemme i form av kjøp/avvisning som bestemmer hva som skal produseres. Et produktdirektorat vil ikke være demokratisk selv om det styres av folkevalgte. Når det som skal produseres og hvordan det produseres bestemmes sentralt, må det også være importkontroll. Ellers vil systemet bryte sammen. Dette betyr sterke restriksjoner på hva folk kan gjøre, og et helt annet samfunn enn det vi har i dag.
«Frihet skal ikke være friheten til å ødelegge naturen, blokkere fremskritt, utnytte arbeidere, koke kloden, rasere pasienttilbudet på sykehusene våre, eller ødelegge lokalsamfunn», skriver Spire mv. i rapporten. Få er uenige i dette, og slik er det da heller ikke. Et markedsøkonomisk system er helt overlegent et planøkonomisk system i å kunne skape insentiver for å drive frem ny teknologi som kan redusere klimautslipp. Innførte vi planøkonomi i dag, ville Norges teknologi om 20 år ligget 15-20 år etter land med markedsøkonomi. Det var erfaringene fra blant annet Ungarn.
At Rød Ungdom spiller på utålmodighet og usikkerhet knyttet til klimaendringer for å fremme et autoritært økonomisk-politisk system, er ikke overraskende. Mer overraskende er det at Spire som en tverrpolitisk miljøorganisasjon lar seg bli spilt med.
Innlegget ble publisert på Civitas nettsider 10. mars 2020.
Relatert
Alle veier fører til woke
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Den instinktive fascisten Trump
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
