Innvandring lønner seg
«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig. Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg, skriver Villeman Vinje hos E24.
Publisert: 4. juni 2012
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
«Innvandring lønner seg ikke» var Dagens Næringslivs oppslag 24. mai. Der presenterte avisen en rapport fra SSB-forskerne Erling Holmøy og Birger Strøm. Forskningsleder Holmøy er sitert på at «innvandring har visse fellestrekk med pyramidespill».
Men studerer man rapporten nærmere, viser det seg at DNs overskrift og fremstilling er unyansert, og til dels feilaktig.
Den enkle og mer presiseoppsummeringen av rapporten er at arbeidsinnvandring lønner seg.
Den analysen i rapporten som best illustrerer de økonomiske effektene av arbeidsinnvandring, tar utgangspunkt i at det hvert år frem til 2100 kommer 5000 nye innvandrere fra land enten fra «vesten» eller fra Øst-Europa. Innvandring fra disse områdene, og spesielt fra Øst-Europa, er nettopp preget av arbeidsinnvandring, og denne innvandringen gir for hele perioden et positivt bidrag til velferdsstaten. Disse innvandrerne og deres etterkommere vil betale inn mer i skatter og avgifter enn de vil belaste de offentlige budsjettene med.
Ser man kun på ett årskull av disse innvandrerne, er bildet mer delt. Et årskull gir et positivt bidrag til velferdsstatens bæreevne i den første fasen de er i landet. Men på lenger sikt kommer SSB til at de gir et moderat negativt bidrag. Det skyldes hovedsakelig at SSB har beregnet at mange innvandrere stifter familie, og at disse har behov for offentlige tjenester. Og her kommer vi til det essensielle: SSB antar at innvandrernes barn vil bli som gjennomsnittsnordmannen, ved at de, som oss, vil koste mer i offentlige tjenester og overføringer enn de bidrar med i skatter og avgifter.
Det SSB grunnleggende sett beskriver, er at velferdsstaten i seg selv, slik vi har innrettet den, har visse fellestrekk med et pyramidespill. Det er alarmerende, spesielt når man tar inn over seg at SSB i sine beregninger har forutsatt en vekst i kvalitet og ressursbruk i offentlig sektor de neste 90 år som bare er på om lag 1/3 av hva den historisk sett har vært de siste tiår. Et mer realistisk fremstidsbilde, dersom ingenting gjøres, er derfor et enda mer omfattende pyramidespill enn SSB antar nå. I så fall kan det true legitimiteten og hele det spleiselaget som velferdsstaten er tuftet på.
Over tid er det nødvendig at velferdsstaten er bærekraftig. Gjennomsnittsborgeren må yte mer enn han nyter av offentlige overføringer og tjenester. Legger man et slikt premiss til grunn, vil arbeidsinnvandring bidra til å styrke velstandsnivået i Norge og velferdsstatens bæreevne, ikke bare på kort sikt – men også når etterkommerne av arbeidsinnvandrerne (gitt at de blir som oss) tas med i regnestykket. Et slikt premiss vil også bidra til at andre innvandrere, dvs. flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente fra utviklingsland, kan bidra mer positivt til velferdsstatens økonomiske bæreevne.
I 2010 kom det nesten 24 000 arbeidsinnvandrere. Disse beriker samfunnet. Fremover vil vi trenge flere av dem. Kun innenfor helse og omsorg vil det være behov for stor bemanningsvekst. Øker ressursbruken for disse tjenestene med 1 prosent i året, som er lavere enn den historiske veksten, vil det være behov for om lag 500 000 flere ansatte om 50 år. Arbeidsinnvandring vil være sentralt for at offentlig sektor skal kunne dekke de mange varme hender det vil være behov for.
Innlegget er publisert hos E24 3.6.12.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
