Derfor bør Brics motarbeides
Denne uken er det toppmøte i Sør-Afrika. Norge og Vesten bør nå fokusere på tre ting.
Publisert: 23. august 2023
Sør-Afrika er vertskap for toppmøte i Brics 22.–24. august. Brics er et samarbeidsforum mellom fem land: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Disse utgjør til sammen over 40 prosent av verdens befolkning og over en fjerdedel av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP).
Målet er å danne et globalt samarbeid som kan veie opp for vestlig makt. Men bak festtaler om finansiell og politisk rettferdighet er Brics en klubb hvor autoritære ledere møter likesinnede.
Økonomisk utgangspunkt
Mange viktige land har vist interesse for å bli medlemmer av Brics, som Saudi-Arabia, Egypt, Tyrkia og Iran. En mulig tolkning er å se verden som stadig mer splittet i to leirer:
- På den ene siden står landene som ønsker samarbeid og allianser med vestlige demokratier.
- På den andre siden er landene som heller vil samarbeide med Kina.
Kina er verdens nest største økonomi, men under Xi Jinping er landet blitt stadig mer ufritt innad og aggressivt utad.
Brics-landene var først opptatt av den globale økonomien. I 2014 bestemte de seg for å etablere to nye finansinstitusjoner: The New Development Bank (NDB) og Contingent Reserve Arrangement (CRA). Brics-landene mente dette ville føre til en mer rettferdig finansiell verdensorden.
Men realiteten er at dollaren dominerer i internasjonal handel og som valutareserver for land i hele verden. Det vil den fortsette å gjøre.
Felles fiendebilde
Brics-landene er svært ulike. Samholdet innad i klubben er en funksjon av et felles fiendebilde. Antiamerikanske og antivestlige holdninger er bærebjelken i Brics.
Noen ser Brics som en videreføring av ideen om en tredje verden i rettferdig kamp mot vestlig imperialisme. Dette perspektivet ledsages gjerne av prat om menneskerettigheter som noe fremmed i ikke-vestlige samfunn.
Brics-landene har ikke fordømt russisk krig og folkemord i Ukraina. Brasil har vært et hederlig unntak, heldigvis. Kina har forsøkt å gi inntrykk av at landet inntar en balansert posisjon, men offisielle uttalelser fra kinesisk hold har lagt seg tett opp til russisk propaganda, og Kina støtter Russlands krig ved fortsatt handel.
En verden hvor Brics får en lederrolle, er en verden hvor demokrati og menneskerettigheter får dårligere kår. Derfor bør Brics motarbeides.
Hva nå?
Som respons bør Norge og Vesten fokusere på tre ting:
For det første bør man imøtekomme den delen av Brics-landenes kritikk som er rimelig.
Når man for eksempel ønsker reform av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), er dette en debatt som bør tas på alvor. Det er også rimelig å diskutere reform av FNs sikkerhetsråd. India, Brasil, Tyskland og Japan er naturlige kandidater til faste plasser. Og Ukraina har rett når de påpeker at Russland ikke bør ha fast plass bare fordi Sovjetunionen hadde det.
For det andre må Vesten jobbe diplomatisk og politisk for å få viktige land som nå vurderer tilslutning til Brics, til å endre kurs.
Regionale nøkkelstater som Tyrkia, Saudi-Arabia, Egypt og Indonesia trenger samarbeid med Vesten. Det er i deres økonomiske og sikkerhetspolitiske interesse å slutte opp om dagens verdensorden. Det er mulig å vise disse statene at deres interesser kan bli bedre ivaretatt hvis de velger ikke å knytte seg nærmere til Kina og Russland gjennom medlemskap i Brics.
For det tredje bør man forsøke å utnytte de eksisterende konfliktlinjene i Brics.
Den største naturlige interne spenningen i klubben er mellom India og Kina. Historie og geografi tilsier at India og Kina vanskelig kan inngå i forhold av gjensidig avhengighet på sentrale områder, som sikkerhetspolitikk. Å gjøre det mer attraktivt for India å inngå i langsiktig samarbeid med Vesten vil være blant de viktigste oppgavene til vestlige diplomater og politikere de kommende tiårene.
Teksten er publisert i Aftenposten 21.8.2023.