Formuesskatten åpner for utenlandske eiere
Det ser ut til at det å eie og drive norske bedrifter for nordmenn er stadig mindre attraktivt, skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
Publisert: 9. juni 2017
Om Ap vinner valget, svekkes norske bedriftseieres posisjon ytterligere. I fjor fikk vi en skattereform som skulle gjøre Norge mer konkurransedyktig.
Selskapsskatten ble satt ned, slik at det skulle bli mer attraktivt å etablere seg og drive bedrifter i Norge. I stedet ser det ut til at det å eie og drive norske bedrifter for nordmenn er stadig mindre attraktivt.De mange små og mellomstore bedriftene i Norge er motoren for verdiskaping og arbeidsplasser. Mange av dem har ikke fått skattelettelser, snarere er det stikk motsatte skjedd. Selv om det er eieren av bedriftene som betaler formuesskatt og utbytteskatt, er formuen deres i stor grad knyttet til selve bedriften de eier. Utbyttet de må ta ut for å ha penger til formuesskatten, må de hente fra bedriften. Det er på kort sikt selvfølgelig mulig å bruke penger eierne måtte ha i banken, på kistebunnen eller har fått i lønn, men skal man for eksempel betale 50.000 i formuesskatt, må man tjene det dobbelte. På lang sikt er det penger fra bedriften som må brukes for å betale skatten.
Utenlandske investorer og bedriftseiere betaler selskapsskatt, men ikke formuesskatt og utbytteskatt i Norge. Norske bedrifter har nå fått lavere selskapsskatt, men bedriftseierne har fått høyere utbytteskatt og formuesskatt. Dermed gis det med en hånd og tas mer igjen med den andre, for pengene til skatteregningen må til syvende og sist hentes fra den samme lommen. Utenlandske eiere får lavere selskapsskatt og samtidig mulighet til å kjøpe norske bedrifter på billigsalg. De får ikke de norske skattene og kan dermed betale mer for den samme bedriften enn det nordmenn kan. Nordmenn kan ikke gjøre det samme i utlandet uten å måtte bosette seg der.
Formuesskatten beregnes ut fra hva bedriften er verdt. Settes verdien opp, øker skatten. Det er det som har skjedd de siste årene. For norske bedrifter har det ikke vært en skattelettelse, men en betydelig skatteskjerpelse. I tillegg er utbytteskattesatsen økt.
Nylig solgte familien som eier rørbedriften Oras, hele virksomheten til svenske Bravida. En av begrunnelsene var formuesskatten. Det er ikke noe galt i seg selv å selge bedrifter til utenlandske eiere, men det er ikke bra dersom begrunnelsen er skattebelastningen.
En annen norsk bedrift, Solstrand kurs- og konferansehotell på Vestlandet, har opplevd en skatteskjerpelse som er så stor at eierne nå lurer på om de skal avvikle en over 120 år gammel virksomhet og selge tomten til boligutviklere eller hotellet til utenlandske eiere. I 2011 betalte eierne litt under 200.000 i formuesskatt og utbytteskatt. I 2017 blir regningen nesten 2,5 mill. kroner. Virksomheten er akkurat den samme som i 2011.
De fire samarbeidspartiene har intensjoner om å fjerne deler formuesskatten for å styrke norsk verdiskaping og næringsliv. Foreløpig har skattepolitikken de har iverksatt, bidratt til det motsatte. Om Ap vinner valget, svekkes norske bedriftseieres posisjon ytterligere. De har lovet å heve formuesskattesatsen fra 0,85 prosent til 1,2 prosent og ikke senke verdsettelsen ytterligere. Setter de ned selskapsskatten, går også utbytteskatten ytterligere opp.
Politikerne sier at de vil ha med norske bedrifter og gründere på omstillingen Norge står overfor. Men det kan fort bli svensker og kinesere, ikke norske eiere, som i fremtiden omstiller næringslivet i Norge.
Innlegget er på trykk i Bergens Tidende 7.6.17.
Relatert
Vi bygget landet
Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder
Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?
Egil Bakke (1927-2022)
Et dysfunksjonelt bokmarked
