No taxation without representation
I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?
Publisert: 17. april 2022
Den europeiske union (EU) har økende demokratisk legitimitet. Som kollega Jan Erik Grindheim har vist er tilliten til EUs institusjoner på sitt høyeste siden 2008, og deltakelsen ved valg til Europaparlamentet har økt.
De eneste som ikke får ta del i den europeiske demokratiseringen er landene med alternativ tilknytning til EU, som gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), hvilket Norge har til felles kun med Island og Liechtenstein, eller kun medlemskap i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), hvilket kun gjelder Sveits.
I samtlige EU-land er et klart flertall av befolkningen for EU-medlemskap for sitt eget land, ifølge Europabarometeret, som ble tatt opp og publisert før invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er god grunn til å tro at tallene har økt. Nær sagt alle EU-land ønsker dessuten Ukraina velkommen som medlemsland; med en gang, eller om et par år.
Det politiske slagordet «no taxation without representation» oppsto under den amerikanske revolusjonen for å uttrykke grunnleggende misnøye blant amerikanske kolonister mot den britiske overmakten.
Det britiske parlamentet – som lå langt unna – kunne innføre skatter og lover, uten at kolonistene hadde noe de skulle ha sagt, litt på samme måte som at det europeiske parlamentet – som ligger langt unna – kan innføre direktiver mens Norge sitter på gangen.
De amerikanske kolonistene er ikke alene om å ha vært opptatt av representativitet. I Norge er alt fra valgdistrikter og plassering i lagtingssalen av Stortingets representanter, til debatter om regionreform og kommunesammenslåing sterkt preget av geografisk representativitet.
Hvorfor er vi ikke tilsvarende opptatt av representativitet i EU?
Den siste målingen om EØS i Norge viste at 65,1 prosent ville ha fortsatt medlemskap. Det er god grunn til å tro at tallet har økt etter Russlands invasjon av Ukraina. En norsk utmeldelse av EØS er altså svært usannsynlig.
Debatten står dermed mellom dem som vil opprettholde status quo, og fremdeles sitte på gangen med avtalen Norge har hatt siden 1994, og dem som ønsker å sitte rundt bordet og være representert når de viktigste politiske beslutningene i Europa skal treffes.
Gjennom fullverdig medlemskap i EU vil Norge kunne bidra til den felleseuropeiske utenriks- og sikkerhetspolitikken og ta del i EUs landbruks- og fiskeripolitikk, i tillegg til tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland, ifølge organisasjonen Nei til EUs beskrivelse av hvorfor «EØS er noe annet enn EU-medlemskap».
Også EU-motstandere bør forstå at ved å gå fra et halvveis EØS-medlemskap til et fullverdig EU-medlemskap vil Norge først og fremst få mer selvbestemmelse og bedre representativitet, ikke mindre, all den tid utmeldelse av EØS er et fjernt og fullstendig urealistisk alternativ.
Innlegget er publisert i Nationen 15.4.22.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.