Kom mai, du skjønne milde
Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!
Publisert: 30. april 2022
Mai er den siste vårmåneden. I juni begynner sommeren. Jeg velger meg mai. Ikke bare fordi det er en vakker måned fra naturens side. Det er også en måned hvor vi feirer vår frihet som enkeltmennesker og som nasjon.
Festen begynner allerede 1. mai, med arbeiderbevegelsens dag. En dag for frigjøring og respekt for den enkelte arbeider, og for arbeiderbevegelsen. Det startet i Chicago i 1886. Etter at flere fagforeninger 1. mai hadde organisert streiker og markeringer i en rekke amerikanske byer. Kravet var åtte timers arbeidsdag. Men markeringen endte i en voldelig konflikt i Chicago, med flere drepte og skadete etter at politiet hadde grepet inn mot aksjonistene.
Dette ble starten på en internasjonal markering av 1. mai som et symbol på kampen for bedre rettigheter for arbeiderne i den fremvoksende industrien, og i 1890 ble 1. mai for første gang feiret over store deler av verden. Slik var det også i Norge, og Kristiansand var en av de første byene som organiserte demonstrasjonstog på arbeidernes dag i 1890.
Men 1. mai 1890 var ikke første gang arbeiderne i Kristiansand gikk i demonstrasjonstog. Det hadde de også gjort på 17. mai, i såkalte fanetog som var et fenomen flere steder i landet. Men siden disse gjerne var kontrollert av de borgerlige partiene, ble det etter hvert 1. mai som ble den store symbol- og kampdagen for arbeiderbevegelsen.
I år er LOs parole, som også Arbeiderpartiet skal gå under: Frihet, demokrati og solidaritet. «Dette er verdier som ligger i selve ryggraden til arbeiderbevegelsen, men det er og store ord som har fått fornyet aktualitet på kort tid», heter det på LOs hjemmeside. Etter to år hvor koronapandemien har lagt en demper på våre maifeiringer, er det nå Russlands krig i Ukraina som preger nyhetsbildet.
Den bør minne oss om vår egen frihet, og hvorfor vi feirer vår nasjonale festdag 17. mai. Det har vi gjort i mer enn 200 år, som et symbol på at Norge 17. mai 1814 fikk sin egen grunnlov. Men ett av disse årene ble helt spesielt. Det var 1945, som markerte Norges frihet etter fem år med de tyske nazistenes okkupasjon.
Dagen før dagen i 1945, skrev Fædrelandsvennen: «Atter kan vi heise det rene norske flagget i den friske mai. Aldri siden 1814 har det vaiet stoltere enn i dag. Aldri har vi kjent historiens alvorlige tale så klart og sterkt som på den gjenfødte frihetsdag i år». Det var svulstige ord, men vi får håpe at ukrainerne snart kan gjøre det samme: heise sitt flagg for sin gjenfødte frihet.
Men fred, frihet og fremgang kommer ikke av seg selv. Derfor feirer vi i Norge både 1. mai og 17. mai, mens det er enda en festdag i mai som de færreste har fått med seg. Det er 9. mai: Europadagen! Som det het på LOs hjemmeside i 2020: «Det er en dag som stort sett forbigås i stillhet i Norge. Unntaket er noen få EU-entusiaster som mener at opprettelsen av EF som det den gang het, EU i våre dager, har bidratt til fred og forsoning mellom gamle fiender».
Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv. Men så er jeg da også en EU-entusiast, som mener at Norge burde ha vært medlem av EU for lenge siden. Ikke bare fordi vi gjennom EØS-avtalen og rundt 50 øvrige avtaler vi har med EU, i praksis allerede er medlemmer (vi vet det bare ikke selv). Men også fordi dette forpliktende internasjonale samarbeidet mellom 27 av Europas nasjonalstater, er et samarbeid tuftet på slagordet «Aldri mer krig!»
Det startet med Det europeiske kull- og stålfellesskapet, som ble etablert 9. mai 1950. Det bragte fransk og tysk kull- og stålproduksjon inn under en felles overstatlig administrasjon, for å gjøre de to landenes økonomier så avhengige av hverandre at en ny krig mellom dem ble umulig.
Russlands krig i Ukraina burde minne oss på hvor skjør freden og vår frihet er, og hvor viktig det er ikke bare å snakke om militær opprustning og hvordan vi skal kunne stoppe krigerske regimer og politiske ledere som det Russland i dag ødelegges av. Vi må også snakke om hvordan vi tar vare på det liberale demokratiet, og den fred, frihet og fremgang det har gitt oss ikke minst gjennom EUs utvikling, og selvsagt NATO-samarbeidet og USA sterke tilstedeværelse i Europa siden slutten på andre verdenskrig.
Gratulerer med 1. mai, gratulerer med 9. mai og gratulerer med 17. mai! Kom mai, du skjønne milde.
Kronikken var publisert i Fædrelandsvennen 28. april 2022.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.