Hva kan gjøres med landene som bremser EU?
BREV nr. 12
Forhaling og blokkering er ikke ukjent i EU. Dette tar ulike former, men kan komme på spissen når EU-retten forutsetter enstemmighet. Ungarn er i søkelyset.
Publisert: 13. februar 2024
I et omfattende samarbeid mellom 27 regjeringer oppstår selvsagt uenighet. Noen nederlag kan det imidlertid være vanskeligere å godta enn andre. Slike tilfelle kan føre til obstruksjon i ulike former, for eksempel ved å trenere gjennomføring av EU-rett som regjeringen er uenig i. Når EU-retten krever enstemmighet, vil nederlag kunne hindres ved blokkering av vedtaket. Et veto kan også helt eller delvis brukes for å oppnå noe annet enn å blokkere. Dét kan imidlertid andre EU-stater se som manipulasjon eller misbruk. Systematiske blokkeringer kan være uttrykk for dyp politisk motvilje eller uenighet. Blokkering kan imidlertid også tenkes for å vise velgerne regjeringens styrke overfor de øvrige EU-stater. Obstruksjon forsurer samarbeidet, og vil kunne lede til mottiltak fra de øvrige EU-stater. En EU-stat som motarbeider EU, kan da etter hvert bli stående nokså alene.
Den ungarske regjering er dominert av partiet FIDESZ (‘Alliansen av unge demokrater’). Fra og med 2010 har partiet vunnet alle fire parlamentsvalg. Neste valg er i 2026. Ifølge statsministeren går partiets politikk ut på å sikre et «illiberalt demokrati». Denne politikk bringer Ungarn i hyppige konflikter med EU-retten, EU-institusjonene og flertallet av EU-statene. De viktigste konflikter knytter seg til EU-samarbeidets verdier og kan ses som politisk uenighet om samarbeidets utvikling.
Med velvillige briller kan konfliktene ses i spenningsforholdet mellom overnasjonalt og internasjonalt samarbeid. Slik forstått er motsetningene ikke særungarske, men føyer seg inn i striden om hvilken vei EU bør gå: frem mot et ‘Europas forente stater’ eller et ‘Forent Europa av stater’. Striden føres med ulik styrke og i flere EU-stater. Brexit er et konkret resultat av denne spenning.
Men konfliktene kan også ses i et mindre generøst perspektiv: Man må kunne si at den ungarske regjering har utviklet en punktvis obstruksjonspolitikk i EU. Å omtale EU i uvennlig språk, eller til og med i et fiendebilde, ser ikke ut til å skade FIDESZ’ maktposisjon – snarere tvert om. Sammenligninger av EU med Sovjetunionens dominans og utbytting av Ungarn i flere tiår og med Ungarns erfaringer under Nazi-Tysklands okkupasjon fra mars 1944, virker spesielt tankeløst sett fra EU-institusjonenes og det store flertall av EU-staters side.
At regjeringens EU-politikk ikke svekker FIDESZ blant ungarske velgere, er imidlertid ikke så lett å forstå. Ungarn er blant de EU-stater som relativt sett mottar størst netto overføringer fra EUs budsjett. At den ungarske regjeringen i en del tilfelle støtter russiske og tyrkiske interesser, vekker misbilligelse blant Ungarns samarbeidspartnere. Dette er også et eget paradoks om en tenker på disse lands dominans av ungarsk territorium i moderne og tidligere tider. Det er nært å tenke at ledende politikere i FIDESZ taler mot bedre vitende, for de kan knapt være så ukyndige at de tror på sine egne anklager mot EU. Regjeringens politikk er da heller ikke ‘Huxit’. Ved folkeavstemning i 2003 stemte 83 prosent for et ungarsk EU-medlemskap. I meningsmålinger tredve år senere mener, ifølge Eurobarometer, 65 prosent av velgerne at EU-medlemskapet er viktig for Ungarn.
Av saker som har skapt vanskeligheter siden 2010 kan nevnes svekkelse av domstolenes uavhengighet, ensretting av sentrale nyhetsmedia, uthuling av akademisk frihet og forskjellsbehandling etter seksuell orientering i lovgivning. Ved å true med veto har Ungarn punktvis fått gjennom egne ønsker i EUs økonomiske sanksjoner mot Russland. Ungarn støtter ikke Ukraina med militært utstyr mot den russiske angrepskrig, tillater ikke transport av slikt utstyr over ungarsk territorium, gikk lenge mot å åpne forhandlinger om EU-medlemskap og at EU gir økonomisk støtte over fire år fra 2024. Flere komplikasjoner kunne ha vært nevnt. Et hovedspørsmål blant statsministerens kollegaer i EU synes å være: Hva ønsker egentlig den ungarske regjering?
Obstruksjonspolitikken tilspisset seg rundt årsskiftet 2023/24 på grunn av Ukraina. Ungarn er kritisk til Ukraina, særlig fordi regjeringen mener at en ungarsk minoritet diskrimineres av ukrainske myndigheter. Regjeringen er derimot ikke åpent kritisk til Russlands president. At det i EUs utenrikspolitikk som regel kreves enstemmighet har den ungarske regjering utnyttet. Disse obstruksjoner har utfordret flertallet av EU-statene.
I Det europeiske råd møtes EU-statenes stats- eller regjeringssjefer og i Ministerrådet (Rådet) deltar representanter for regjeringene. Det europeiske råd tar de sentrale politiske avgjørelser, men vedtar ikke EU-lovgivning. Er lovgivning nødvendig må Det europeiske råds avgjørelser gjennomføres ved formelle vedtak i Rådet. Om avstemning i Det europeiske råd heter det blant annet at dersom «medlemmer som er til stede …, unnlater å stemme, er [det] ikke til hinder for at beslutninger i Det europeiske råd som krever enstemmighet, blir vedtatt» (artikkel 235 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte). En tilsvarende regel gjelder for Rådet.
Ved Det europeiske råds møte i desember 2023 ønsket flertallet å åpne forhandlinger med Ukraina om EU-medlemskap. Dette ble sett som et viktig politisk signal både til Ukraina og til Russland. Den ungarske statsminister hadde imidlertid lenge erklærte at han ville motsette seg en slik avgjørelse. Under møte kom de 26 andre EU-stater likevel frem til en samstemt beslutning. På dagsorden sto ellers en avgjørelse, som Ungarn blokkerte, om en flerårig budsjettforpliktelse til å støtte Ukraina. Derfor ble et ekstraordinært møte i Det europeiske råd innkalt i februar 2024, hvor den ungarske statsminister oppga sitt veto. De øvrige EU-stater skal ha samlet seg om å frata Ungarn stemmerett i EU, om han ikke ga etter.
Nyhetsmedia kunne melde at på det relevante tidspunkt under møtet i desember hadde den tyske kansler foreslått for den ungarske statsminister at han gikk ut for å ta en kaffe! Etter forholdene er hendelsen ikke utenkelig – men kunne man da si at statsministeren fortsatt var «til stede»? Dette var vel avtalt spill mellom de mest impliserte. Statsministeren hadde ikke stemt mot. Han hadde heller ikke stemt for. Det europeiske råd kunne være samstemt og beslutte å åpne forhandlinger med Ukraina. Fremgangsmåten er uegnet for generelt bruk. Under møtet i februar om bruk av budsjettmidler for å støtte Ukraina, stemte imidlertid den ungarske statsminister med alle de andre.
Hendelsene kan nok ses som et lavpunkt i de kollegiale forbindelser mellom den ungarske statsminister og de 26 andre stats- eller regjeringssjefer. Det er også et tydelig tegn på at statsministeren og hans parti er isolert i EU-samarbeidet. ‘Bråkmakeren’ hadde gått for langt, og ble satt på plass.
FIDESZ har tilhørt sentrum-høyere gruppen Det europeiske folkeparti (EPP), som tradisjonelt er den største av partigruppene i Europaparlamentet. Når FIDESZ så lenge fikk holde på med sin obstruksjonspolitikk kan en grunn være at EPP beskyttet partiet. Da dette til slutt ble uholdbart, ble FIDESZ i 2019 suspendert fra EPP-gruppen. Partiet forlot EPP i 2021 og representantene ble uavhengige.
FIDESZ er ikke alene om kritiske holdninger til EU. Den ungarske statsminister har sagt at partiet i den kommende parlamentsperiode (fem år fra juni 2024) vil slutte seg til gruppen Europeiske konservative og reformister (ECR), som har nasjonal-konservative partier som sine medlemmer. Gruppen forsvarer nasjonalstatene i EU-samarbeidet.
Til det politiske sentrum regnes de tre partigrupper EPP, sosialdemokratene (S&D) og de liberale (Renew Europe, før 2019: ALDE). I dag har disse grupper sammen 420 representanter av 705. Det er mulig at disse partigrupper kan tape terreng ved valget i juni og at ytterfløyer kan styrkes. For den sittende ungarske regjering vil det likevel ikke være nok å ha støtte i Europaparlamentet av meningsfeller fra andre EU-stater. Ungarn må ha støtte fra andre EU-staters regjeringer. Uten dét vil den ungarske regjering fortsatt risikere å havne på sidelinjen. Den viktigste påvirkning vil trolig være å holde pengemidler fra EUs budsjett tilbake, inntil Ungarn oppfyller vilkårene for EU-medlemskapet.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Alle veier fører til woke
