EU startet med Schuman-erklæringen, 1950
BREV nr. 40
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Publisert: 1. oktober 2024
Utenriksminister Robert Schuman la den 9 mai 1950 frem en erklæring i Paris fra den franske regjering (‘Schuman-erklæringen’).1I BREV nr 16 fins en biografisk omtale av Schuman. https://civita.no/okonomi/eu-og-eos/robert-schuman-en-av-eus-fedre/ Den forklarte hvorfor Frankrike inviterte til de forhandlinger som førte til Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Fra 1985 feires 9 mai som «Europadagen» – en fridag i EU-institusjonene og med en rekke arrangementer for publikum.
Jeg er ikke kjent med at det foreligger noen offisiell norsk oversettelse av dette politiske dokument. Jeg har derfor oversatt teksten til norsk med utgangspunkt i originalversjonen, hjulpet av noen andre språkversjoner. På enkelte punkt som kan trenge forklaring, har jeg uthevd ord og føyd til en merknad i fotnoter. Jeg har benyttet språkversjoner som fins på Den europeiske unions hjemmeside.
Erklæringens tekst leses best med stor omtanke.
«Verdensfreden kan ikke sikres uten skapende krefter som står i forhold til de farer som truer den.
Det bidrag som et organisert og levende Europa kan bringe sivilisasjonen er uunnværlige for å bevare fredelige forbindelser. Frankrike, som i mer enn tyve år har vært en forkjemper for et forent Europa, har alltid hatt som vesentlig mål å tjene fredens sak. Europa ble ikke forent, og vi fikk krig.
Europa vil ikke bli skapt i én enkelt handling, og heller ikke som en helhetlig konstruksjon: Det skapes gjennom konkrete resultater – som først fører til en solidaritet i handling. Samling av de europeiske nasjoner forutsetter at det eldgamle motsetningsforhold mellom Frankrike og Tyskland opphører. Det planlagte tiltak må først og fremst gjelde Frankrike og Tyskland.
Med dette mål for øye, foreslår den franske regjering at tiltaket umiddelbart rettes inn mot et avgrenset, men avgjørende punkt. Den franske regjering foreslår å stille den samlede fransk-tyske produksjon av kull og stål under en felles høy myndighet, i en organisasjon som er åpen for deltakelse fra andre land2Fra begynnelsen av deltok Italia og Benelux-landene i Kull- og stålfellesskapet sammen med Frankrike og Tyskland. i Europa.
Felles kull- og stålproduksjon vil raskt gjøre et felles grunnlag for økonomisk utvikling mulig – første etappe av den europeiske føderasjon3Ordet føderasjon er ikke benyttet i EUs traktatspråk, men understreket opphavsmennenes tankegang. – og forandre disse områders skjebne, som lenge har vært viet til fremstilling av krigsvåpen, som de selv var de sikreste ofre for.
Den solidaritet som dermed oppstår i produksjonen betyr at enhver krig mellom Frankrike og Tyskland ikke bare blir utenkelig, men også umulig. Opprettelsen av denne sterke produksjonsenhet, som er åpen for alle land som vil delta i den, gir til slutt alle de land den forener de grunnleggende forutsetninger for industriproduksjon på like vilkår, og vil skape det virkelige grunnlag for deres økonomiske samling. Denne produksjon vil bli tilbudt hele verden uten forskjell eller utelukkelse, for å høyne levestandarden og bidra til bestrebelsene for fred. Med sine økte ressurser vil Europa kunne fremme en av sine viktigste oppgaver: utviklingen av det afrikanske kontinent.4Henvisning til «det afrikanske kontinent» kom med i teksten på grunn av de franske og belgiske kolonier i Afrika i 1950. Afrika er imidlertid ikke nevnt i EKSF-traktaten.
Dermed vil det enkelt og hurtig kunne skje en sammensmeltning av interesser, som er nødvendige for å opprette et økonomisk fellesskap, og som danner spiren til et større og dypere fellesskap mellom land, som lenge har stått mot hverandre i blodige konflikter.
Ved et fellesskap om basisprodukter og opprettelse av en ny høy myndighet, som treffer avgjørelser som skal være bindende for Frankrike, Tyskland og de land som slutter seg til, vil dette forslag føre til de første konkrete skritt mot en europeisk føderasjon, som er uunnværlig for å sikre freden.
For å gjennomføre de mål som er nevnt, er den franske regjering rede til å begynne forhandlinger på følgende grunnlag.
Oppgaven som pålegges den felles høye myndighet vil så raskt som mulig være å sikre: modernisering av produksjonen og forbedring av dens kvalitet, levering på like vilkår av kull og stål på det franske marked og det tyske marked og på de andre deltakerlands markeder, utvikling av den felles eksport til andre land, utjevning og forbedring av levevilkårene for arbeidskraften i disse industrier.
For å nå disse mål, ut fra de meget forskjellige betingelser som produksjonen i medlemslandene er undergitt, må en overgangsordning ha visse bestemmelser om en plan for produksjon og investeringer, innføring av en ordning for prisjustering, opprettelse av et omstillingsfond som skal lette rasjonalisering av produksjonen. Handelen med kull og stål mellom medlemslandene skal umiddelbart fritas fra toll og skal ikke kunne pålegges ulike transporttariffer. Gradvis vil man oppnå de vilkår som spontant sikrer den mest rasjonelle fordeling av produksjonen på det høyeste produktivitetsnivå.
I motsetning til et internasjonalt kartell, som ved restriktive tiltak og sikring av høye gevinster tar sikte på deling og utnyttelse av nasjonale markeder, vil den planlagte oppbygning sikre sammensmeltning av markedene og utvidelse av produksjonen. De vesentlige prinsipper og forpliktelser som er nevnt foran, vil bli tatt med i en traktat mellom statene. De nødvendige forhandlinger for nærmere å fastlegge bestemmelser om gjennomføring vil foregå med bistand fra en voldgiftsmann,5Jeg kjenner ikke til at en voldgiftsmann bisto i forhandlingene. De ble gjennomført i perioden fra juni 1950 til april 1951. som utpekes etter felles overenskomst. Denne vil få til oppgave å påse at avtalene svarer til prinsippene, og i tilfelle vedvarende uoverensstemmelse skal han finne frem til den løsning, som skal vedtas.
Den felles høye myndighet, som skal ivareta hele ordningens funksjon, vil bli sammensatt av uavhengige personer, som utpekes av regjeringene på et likt grunnlag. En formann skal utpekes etter avtale mellom regjeringene. Den høye myndighets avgjørelser får rettskraft6Den høye myndighets avgjørelser skulle være bindende og kunne, om nødvendig, også tvangsfullbyrdes overfor private. Dette var det mest sentrale punkt i forhandlingene. Artikkel 14 andre og tredje ledd EKSF lød «Vedtak skal være bindende i alle deler. / Rekommandasjoner skal være bindende med hensyn til sin målsetting, men overlate valget av midler for å nå disse mål til dem rekommandasjonene er rettet til». I artikkel 92 EKSF het det blant annet «De vedtak av Den høye myndighet som pålegger pengeforpliktelser, skal i seg selv utgjøre tvangsgrunnlag. / Tvangsfullbyrdelse på medlemsstatenes territorium skal skje i samsvar med gjeldende rett i den enkelte stat …». i Frankrike, Tyskland og de øvrige medlemsland. Ved egnede bestemmelser skal det fastlegges, hvordan det kan klages over den høye myndighets avgjørelser.
En representant for De forente nasjoner ved denne myndighet pålegges to ganger i året å fremlegge en offentlig rapport for FN om hvordan den nye institusjon virker, især for så vidt angår bevarelsen av dens fredelige formål.7Henvisningen til FN kom til uttrykk i artikkel 93 EKSF, hvor det blant annet het at «Den høye myndighet skal så langt det er formålstjenlig, opprettholde forbindelser av enhver art med De Forente Nasjoner» og holde FN «regelmessig underrettet om Fellesskapets virksomhet».
Innsettelsen av den høye myndighet berører på ingen måte foretakenes eiendomsrett. Den felles høye myndighet tar under utførelsen av sine oppgaver hensyn til de beføyelser, som er overdratt til den internasjonale myndighet for Ruhr-området8Den internasjonale myndighet for Ruhr (fra 1948 til 1952) var et organ for USA, Storbritannia, Frankrike og Benelux-landene for kontroll av tyske kullforekomster i Ruhr-området. Tyskland deltok i Ruhr-myndighetens arbeid. Ordningen medførte blant annet at denne internasjonale myndighet kunne fastsette fordelingen av kullressurser fra Ruhr-området. Dette omfattet også hvor mye som skulle tildeles Tyskland. Ruhr-myndighetens oppgaver ble overtatt av EKSFs høye myndighet da kull- og ståltraktaten kom i virksomhet. og til de forpliktelser av enhver art som Tyskland er pålagt, så lenge disse består.»
Den franske versjon av erklæringen inneholder 878 ord fordelt på 18 paragrafer. De utgjør mindre enn 6000 tegn med mellomrom. Det vil si at erklæringen ikke har et omfang større en kronikk i en avis. Et utdrag fra talen fins i lydopptak, sammen med mye annet materiale, her. Lenken fins på Centre virtuel de la connaissance sur l’Europe (CVCE), som er en luxemburgsk forskningsinstitusjon tilegnet forskning om europeisk integrasjons historie.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
Hvem tar feil i EU-debatten nå?
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.