EU demokratiseres, Norge marginaliseres
Neste helg skal det velges nytt Europaparlament. Hvorfor er ikke norske medier opptatt av hvordan det vil kunne gå? Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer.
Publisert: 2. juni 2024
«EU er i dyp krise» stod det med store bokstaver på Aftenpostens førsteside mandag denne uken. Grunnlaget for denne mildest talt skremmende påstanden var, ifølge avisens Europa-korrespondent Rakel Haugen Strand, at mange politikere ikke møter opp til debatter i Europaparlamentet.
Kilden som Strand brukte som utgangspunkt for sin analyse, var den tyske EU-politikeren Nico Semsrott. Han har, ifølge Strand, nylig skrevet bok om sin egen manglende innsats i Europaparlamentet og forklart dette med at han har hatt en personlig depresjon.
Hvordan Aftenposten ut av dette kan lage en tosiders reportasje som på forsiden av avisen slås opp med at EU er i dyp krise en uke før et viktig valg, er ikke til å forstå. Hvis Strand hadde tatt en tur innom Stortinget, ville hun under mange debatter knapt fått øye på en representant. Det må jo bety at Norge er i dyp krise.
Arbeidet foregår i komiteer, råd og utvalg.
Hvorfor det er slik, forklares utmerket godt på Stortingets hjemmeside under tittelen Den tomme salen: «Hver stortingsrepresentant har sin egen plass i stortingssalen, men det er sjelden at alle er til stede under en debatt. Det er fordi saksbehandlingen i Stortinget samtidig foregår i fagkomiteene og partigruppene».
Europaparlamentarikerne arbeider akkurat som våre stortingsrepresentanter i komiteer, råd og utvalg. Der har de 20 faste komiteer, hvorav en for eksempel har ansvaret for miljø, offentlig helse og matsikkerhet, mens en annen er opptatt av kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Viktige saker – også i norsk politikk.
Komiteene har mellom 25 og 88 medlemmer og avspeiler i sammensetning maktforholdene mellom partiene i parlamentet. De møtes i Brussel en eller to ganger i måneden, og utarbeider, endrer og stemmer over lovforslag fra Europakommisjonen som Europaparlamentet vedtar sammen med Rådet for Den europeiske union, som består av representanter for medlemsstatenes regjeringer.
Kunne norske politikere ha lært noe her?
Komitédebattene er åpne i Europaparlamentet, mens de går for lukkede dører i Stortinget. Om dette over tid kan ha vært med på å styrke Europaparlamentets legitimitet, er vanskelig å si. Men ifølge Eurobarometerets måling sist høst, svarte 53 prosent av EUs innbyggere at Parlamentets rolle burde styrkes.
Sakene velgerne var mest opptatt av i den sammenheng var kampen mot fattigdom og sosial ekskludering (36 prosent) og offentlig helse (34 prosent). Til sammenligning mente bare rundt 15 prosent av norske velgere at disse sakene var viktige ved stortingsvalget i 2021, mens miljø og klima kom på topp med 30 prosent og skatter og avgifter som nummer to med 18 prosent.
Kanskje kunne norske politikere hatt noe å lære av å sitte i Europaparlamentets komiteer, råd og utvalg, og deltatt i en felleseuropeisk saksbehandling av viktige saker som kampen mot fattigdom og sosial ekskludering, eller offentlig helse?
Utfordringene er ofte de samme på tvers av landegrensene. Men mens europeiske politikere og velgere diskuterer disse i demokratiske institusjoner som Europaparlamentet, og medlemsstatens regjeringer bryner seg på hverandre i Rådet, står vi på utsiden og marginaliseres i den europeiske politiske debatten jo mer EU demokratiseres.
Økt valgdeltagelse, særlig blant unge.
Europeiske velgere skal 6.-9. juni velge representanter til Europaparlamentet for de neste fem årene. Ved forrige valg gikk deltagelsen betraktelig opp fra 42,61 prosent i 2014 til 50,66 prosent i 2019, og ble den høyeste valgdeltagelsen til Europaparlamentet på 20 år.
Dette er fremdeles lavt sammenlignet med nasjonalt nivå i flertallet av EUs medlemsstater. Men det er spesielt gledelig at deltagelsen blant de yngste velgerne økte i 2019, med hele 14 prosentpoeng.
Vi får håpe at valgdeltagelsen blir enda høyere i år, og at de unge velgerne stiller opp, også denne gangen. For både i EUs medlemsstater og i land utenfor EU, sees dette samarbeidet nå på som mer solid og velfungerende enn noen gang tidligere. Det viser spørreundersøkelser fra den Washington-baserte tenketanken Pew Research Center.
Betyr Europaparlamentets vedtak noe for oss?
På Stortingets hjemmeside kan vi ikke bare lese om den tomme salen, men også om neste helgs valg til Europarlamentet: «Sammensetningen av Europaparlamentet etter valget vil også få betydning for Norge, da nesten alle nye rettsakter som omfattes av EØS-avtalen vedtas i fellesskap mellom medlemsstatenes representanter (Rådet) og Parlamentet».
Klarere kan det vel ikke sies? På Norges lovgivende forsamlings hjemmeside! At EØS-avtalen, og de rundt hundre øvrige avtalene av stort og smått vi har med EU, er preget av et alvorlig demokratisk underskudd. Slik også den nylig fremlagte EØS-utredningen med all tydelighet viser.
Det er lite vi kan gjøre med dette så lenge Norge ikke er medlem av EU. Men det er rart at norske medier nesten daglig rapporterer om høstens presidentvalg i USA, mens det knapt finnes en seriøs analyse av hvordan det kan gå i neste helgs valg til Europaparlamentet.
Dette er et valg som har direkte betydning for hvilke lover og regler som kan bli gjeldene her til lands i årene som kommer. EU er langt i fra i noen dyp krise, men det er vårt forhold til EU. Godt valg til dere som kan gi deres stemme til Europaparlamentet!
Teksten er på trykk i Fædrelandsvennen 31.5.2024.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Folkeretten forsvares best av demokratier
Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
