Økonomi

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 1. januar 2023

Åse Nordnes fra Sel og Heidal Nei til EU skriver i Nationen 16. desember at jeg «prøver å fremstille det som om Acer ikke har myndighet i Norge», og mener at det har dette byrået så absolutt, fordi Norge er en del av EØS.

EØS er en utvidelse av EUs indre marked med tre EFTA-land, Island, Norge og Liechtenstein. I dette markedet fungerer Acer som et felles forvaltningsbyrå, med myndighet til å skulle sikre at de aktørene som deltar i det felles europeiske energimarkedet følger de felles reglene som gjelder i dette markedet.

Det betyr at Acer skal føre tilsyn med dette markedet, bidra til en harmonisering av tekniske regelverk og tilrettelegge for en videre utbygging av nye løsninger for energiforsyning og sikkerhet, for eksempel gjennom det vi i den norske Acer-debatten er blitt kjent med som utenlandskabler.

Slik sett koordinerer (og forhåpentligvis også inspirerer) Acer nasjonale reguleringsmyndigheter innen energifeltet, også de norske. Men det er ikke Acer som vedtar endringer i de enkelte landenes energipolitikk. Heller ikke i norsk energipolitikk.

Acer er et forvaltningsbyrå, mens det er lokale og nasjonale politiske institusjoner som vedtar energipolitikken i de enkelte EØS-landene. Det vil i Norge si Stortinget og kommunale og fylkeskommunale beslutningstakere.

Det er dette jeg opprinnelig har påpekt i Nationens spalter, og det er her at Nei til EU og Nordnes blander kortene, og ikke ser forskjell på politikk og forvaltning.

Vi kan fra norsk side absolutt la være å delta i det felles europeiske energimarkedet, som vi kan i andre deler av EUs indre marked. Men velger norske politikere først at vi skal delta her, må vi akseptere at disse markedene etterses av felles forvaltningsorganer som Acer, for på den måten å sikre at også norske aktører i dette felles markedet behandles likt med andre aktører.

Slik tilfellet er på nasjonalt nivå, for private eller kommunale bedrifter som har valgt å være del av et felles norsk marked. De må forholde seg til de reglene som gjelder for dette markedet, og finne seg i at det er kontroll- og tilsynsmyndigheter som passer på at konkurransevilkårene er like for alle aktører.

Teksten er publisert i Nationen 29.12.2022.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Kan virkelig staten skape markeder og grønn omstilling?

Det ligger en uklarhet i Hilde Nagells forsvar for Mariana Mazzucato.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?

Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.

Offentlige utgifterKultur

Aslak Versto Storsletten

Feiltenkning fra Skrede

Undersøkelser viser at foreldrene er svært fornøyde med de private barnehagene.

Private i velferdenVelferdstjenester

Skjalg Stokke Hougen

Snevert om skatt

Tax Justice kritiserer Bø i Vesterålen for de grepene de har tatt for å bli en attraktiv kommune. Problemet er at argumentene som fremsettes, ikke treffer det debatten dreier seg om: Distrikts- og næringspolitikk.

NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Steinar Juel

Ingen er tjent med deglobalisering

De negative holdningene til globalisering er farlig for et lite land som Norge. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes dessverre ikke å være opptatt av det.

HandelØkonomiGlobalisering

Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.

Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi