Det er forskjell på politikk og forvaltning
Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.
Publisert: 1. januar 2023
Åse Nordnes fra Sel og Heidal Nei til EU skriver i Nationen 16. desember at jeg «prøver å fremstille det som om Acer ikke har myndighet i Norge», og mener at det har dette byrået så absolutt, fordi Norge er en del av EØS.
EØS er en utvidelse av EUs indre marked med tre EFTA-land, Island, Norge og Liechtenstein. I dette markedet fungerer Acer som et felles forvaltningsbyrå, med myndighet til å skulle sikre at de aktørene som deltar i det felles europeiske energimarkedet følger de felles reglene som gjelder i dette markedet.
Det betyr at Acer skal føre tilsyn med dette markedet, bidra til en harmonisering av tekniske regelverk og tilrettelegge for en videre utbygging av nye løsninger for energiforsyning og sikkerhet, for eksempel gjennom det vi i den norske Acer-debatten er blitt kjent med som utenlandskabler.
Slik sett koordinerer (og forhåpentligvis også inspirerer) Acer nasjonale reguleringsmyndigheter innen energifeltet, også de norske. Men det er ikke Acer som vedtar endringer i de enkelte landenes energipolitikk. Heller ikke i norsk energipolitikk.
Acer er et forvaltningsbyrå, mens det er lokale og nasjonale politiske institusjoner som vedtar energipolitikken i de enkelte EØS-landene. Det vil i Norge si Stortinget og kommunale og fylkeskommunale beslutningstakere.
Det er dette jeg opprinnelig har påpekt i Nationens spalter, og det er her at Nei til EU og Nordnes blander kortene, og ikke ser forskjell på politikk og forvaltning.
Vi kan fra norsk side absolutt la være å delta i det felles europeiske energimarkedet, som vi kan i andre deler av EUs indre marked. Men velger norske politikere først at vi skal delta her, må vi akseptere at disse markedene etterses av felles forvaltningsorganer som Acer, for på den måten å sikre at også norske aktører i dette felles markedet behandles likt med andre aktører.
Slik tilfellet er på nasjonalt nivå, for private eller kommunale bedrifter som har valgt å være del av et felles norsk marked. De må forholde seg til de reglene som gjelder for dette markedet, og finne seg i at det er kontroll- og tilsynsmyndigheter som passer på at konkurransevilkårene er like for alle aktører.
Teksten er publisert i Nationen 29.12.2022.
Relatert
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre
