Brexit og irsk samling

BREV nr 33

Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.

Per Christiansen

Publisert: 13. august 2024

Forholdet mellom Irland og England, og senere Storbritannia (UK), er langvarig og motsetningsfylt. Øyen var Englands første koloni – fra 1100-tallet. I moderne tid skjedde en deling, som følge av Irlands lange kamp for selvstyre (Home Rule). De seks nordligste grevskap ble skilt ut i 1920 og Den irske fristat (Republikken Irland) etablert i 1922. Nord-Irland forble en del av UK. Grunnlaget da var særlig at befolkningen i nord overveiende var protestanter og at denne del av Irland var mer velstilt og sterkere tilknyttet britisk økonomi enn Irland ellers.

Samtidig med UKs tilnærming til EU i 1960-årene, blusset gamle motsetninger i Nord-Irland opp igjen mellom katolske republikanere (sympati for Dublin) og protestantiske unionister (sympati for London). Katolikkene i nord mente seg forskjellsbehandlet på mange områder. Fredelige demonstrasjoner ble til voldelig uro og sivil organisering i militser, og den britiske regjering måtte sende soldater (1969). En langvarig, voldelig periode, med mer enn 3.500 soldater/politi og sivile drept i terroraksjoner fra begge sider, kunne ses som avsluttet ved Belfast-avtalen (inngått langfredag i 1998). Begge staters EU-medlemskap bidro til avtalen.

I 1972 var det for Irland noe nær umulig ikke å følge UK inn i De europeiske fellesskap. UK var Irlands desidert største handelspartner. Ved folkeavstemningen samme år stemte over 80 prosent av irske velgere for EU-medlemskapet. Irlands EU-medlemskap har hatt fordelaktige politiske, økonomiske og sosiale virkninger for Irland. Noen anekdotiske eksempler nevnes i det følgende.

Befolkningen i Irland er rundt 5,1 millioner, mens den nord-irske er rundt 1,9 millioner. EUs overnasjonalitet har utfordret befolkningens identitet. Dette har gitt seg utslag i at den irske konstitusjon krever folkeavstemning ved avgivelse av suverenitet, og dette får betydning i EU-medlemskapet. Ved noen EU-traktatendringer har irsk ratifikasjon først blitt avvist, for deretter å bli godtatt i ny folkeavstemning. Dette kan kanskje være uttrykk for at irske velgere vil ‘si i fra for all verden, men følge med på ferden’? Den irske regjering uttalte om EU-medlemskapet at «(t)he Member States of the Communities have accepted the limitations involved on their own national freedom of action because they consider that their national interests are best served by membership» (White Paper on Europe, 1972). Dette mener jeg er en god måte å si det på.

Irland var formelt nøytral under andre verdenskrig og landet er ikke medlem av NATO. Utgangspunktet for denne politikk var et ønske om ikke å bli trukket inn i Storbritannias kriger. I konstitusjonen er det klargjort at Irland ikke vil delta i EUs felles forsvarspolitikk – som imidlertid etter EU-retten må fastsettes ved enstemmighet av Det europeiske råd.

Økonomisk har EU-medlemskapet gunstige virkninger for Irland. Deltakelse i EUs markedssamarbeid har økt irsk handel med og investeringer fra utlandet. Samtidig har midler fra EUs regionalfond med videre bidratt til økonomisk utvikling i Irland. Større og endret samhandel som følge av EU-medlemskapet har samtidig gjort Irland mindre økonomisk avhengig av UK. Også handelen nord-sør i Irland har økt. Irland deltok i EUs valutasamarbeid og skiftet ut det irske pund med euro fra 1999, mens bruk av euro aldri var aktuelt for UK. Slike endringer har gitt økonomisk vekst over gjennomsnittet i EU siden 1990-årene og medført at Irland ligger nær toppen blant EU-statene målt etter bruttonasjonalprodukt per innbygger (‘Celtic tiger’). I samme periode har imidlertid Nord-Irland ikke hatt en tilsvarende fremgang. For eksempel er Belfasts tidligere skipsbygningsindustri kraftig redusert. Harland & Wolff var et av verdens største skipsverft rundt 1900. Verdens da største passasjerskip, Titanic, ble bygget der i 1912. Det hadde i 1930-årene rundt 35.000 ansatte. I dag er det rundt 3.000 ansatte, og bygging av skip er en liten del av virksomheten.

De sosiale forhold er særlig påvirket av den økonomiske vekst i republikken. Dette har ført til at leveforholdene i nord og sør er utjevnet. Det bør også nevnes at den katolske kirkes makt er svekket, blant annet som følge av skandaler om presters seksuelle misbruk, særlig i den katolske kirkes institusjoner for barn. I en folkeavstemning i 2018 stemte dessuten to tredeler for liberalisering av irsk abortlovgivning. Befolkningen av protestanter og katolikker i Nord-Irland er endret fra nær 70 mot nær 30 prosent i 1920 til rundt 40 prosent for begge grupper i dag.

Irland har funnet seg til rette i EU. Meningsmålinger viser at irsk tilslutning til EU er blant de høyeste i EU-statene. Medlemskapet ser ut til å ha styrket den nasjonale selvfølelse, kanskje særlig overfor England. Fra kolonistatus, over kamp for hjemmestyre og selvstendighet, til prinsipiell likebehandling i EU, medførte Brexit-forhandlingene forandring. Mens det i 1960- og 1970-årene var vanskelig for Irland ikke å følge Storbritannia inn i EU, var det på slutten av 2010-tallet knapt noe alternativ å tre ut av EU. I Nord-Irland var det et flertall på rundt 56 prosent ved Brexit-avstemningen for at UK skulle opprettholde sitt EU-medlemskap. I protokollen om Nord-Irland, som regulerer UKs uttreden fra EU, fikk nord-irske unionister lite gjennomslag. Antakelig for første gang i sin historie hadde Irland et overtak i forhandlinger med britene. EU-organene og EU-statene kunne jo ikke støtte britene, som forlot EU, mot irene, som forble!

For å bevare den sosiale ro i Nord-Irland, erkjente UK, Irland og EU betydningen av å opprettholde Belfast-avtalen. Den bygger på at et valg for Nord-Irland mellom tilknytning til UK eller Irland skal legitimeres av «whatever choice is freely exercised by a majority of the people of Northern Ireland» (Belfast-avtalen, Constitutional Issues, point 1 (i)). I UKs Northern Ireland Act (1998) heter det blant annet at hvis «at any time it appears likely [for den britiske nord-irlandsminister] that a majority of those voting would express a wish that Northern Ireland should cease to be part of the United Kingdom and form part of a united Ireland», skal en folkeavstemning om dette avholdes.

Siden delingen av Irland fant sted i 1920, har Irland neppe hatt bedre utsikter til en gjenforening med Nord-Irland. Det kan virke sannsynlig at et ønske om en gjenforening vil melde seg både i Irland og Nord-Irland. En slik utvidelse av republikken Irlands territorium vil neppe skape nevneverdige vanskeligheter for EU. Irlands territorium kan lett utvides med Nord-Irland, slik at en samlet øy blir EU-medlem – litt som samlingen av Tyskland?

Om en irsk gjenforening skjer, kan dette ses som utløst av kampanjen «Let’s take back control», som ledet til folkeavstemningen i 2016, og av «Get Brexit done» i regi av statsminister Boris Johnson (2019-22), som gjennomførte Brexit. Ved parlamentsvalget i 2019 fikk toryene sitt beste valgresultat siden 1987. En styrket Johnson-regjering sluttforhandlet utmeldingsavtalen (senere reforhandlet) og handels- og samarbeidsavtalen (2021). Toryene mistet imidlertid flertallet i Underhuset i 2024. Vennligere forhold mellom EU og UK kan ventes i årene som kommer.