Økonomi

Eiendomsskatt på næring

Striden om eiendomsskatt i Oslo har foreløpig dreid seg om boliger, men det er også foreslått eiendomsskatt på næringseiendom. Det er en dårlig idé, fordi eiendomsskatt på næringseiendom er skatt på arbeidende kapital, altså på verdiskapende næringsvirksomhet. Mathilde Fasting i Finansavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 1. september 2015

Av Mathilde Fasting, siviløkonom i Civita

Investering, drift og utvikling av næringseiendom er verdiskapende, både direkte og indirekte. Direkte sysselsetter eiendomsutviklere og næringseiendomsselskaper bygg- og anleggsbransjen, arkitekter og ingeniører, og indirekte mange flere. I tillegg bidrar bransjen til noe vesentlig, den frigjør kapital fra andre bedrifter. I stedet for at en bedrift selv må eie, drifte eller utvikle eiendomsmassen den trenger for sin virksomhet, gjøres dette i mange tilfeller av profesjonelle. Likevel er det også mange bedrifter og virksomheter som selv eier egne lokaler.

Eiendomsskatt på næringseiendom vil også få konsekvenser nettopp for bedrifter som driver næringsvirksomhet i de ulike lokalene. Om det er kontorer, servicevirksomhet, handel, tjenesteyting, produksjonslokaler eller lager, er det bedrifter som leier. De langt fleste leiekontrakter har en klausul om skatt. Det betyr at skatteregningen går rett videre til leietaker. Skulle eiendomsskatt bli innført, vil det ikke ta lang tid før alle leiekontrakter har en slik klausul. Det betyr at det er verdiskapende virksomheter som tilslutt betaler regningen, enten via leiekontrakten eller som direkte eier av lokalene.

Eiendom er kapitalintensivt. Investeringer i lokaler, i henhold til krav og tilpasning til miljø, til leietakers eller egne virksomheter, til tekniske krav osv., er dyrt, men det er også verdiskapende, både fordi gode eiendommer bidrar til verdiskaping og fordi det frigjør kapital for andre virksomheter. Min kollega Villeman Vinje og jeg har allerede argumentert for at formuessskatt på arbeidende kapital hemmer verdiskaping i en tid der man bør gjøre det stikk motsatte, nemlig fremme verdiskaping. Det er forskjell på næringseiendom og privatbolig, og næringseiendom beskattes i dag med normal selskapsbeskatning. Fjernes formuesskatten, i hvert fall på arbeidende kapital, vil alle skattefordeler næringskapital ha i dag bli nullet ut, og investeringer i næringslivet vil skje der de skaper mest verdier og arbeidsplasser.

Fremover er det sannsynlig at vi kommer til å oppleve noe svært få har opplevd de siste 25 årene, nemlig tomme lokaler. Når oljenæringen nedbemanner, får det ringvirkninger, og en av dem er garantert tomme næringslokaler. Det vil synliggjøre risikoen ved å ha næringseiendom. Eiendomsskatten vil ytterligere forsterke denne. Dessuten vil en kommunal eiendomsskatt på næring bety regionale skjevheter.

Skulle eiendomsskatt på næringseiendom bli innført i Oslo, ville det omfatte en eiendomsmasse på åtte millioner kvadratmeter. Dersom man regner en gjennomsnittsverdi på 30 000 kroner per kvadratmeter, utgjør det en verdi på cirka 240 milliarder kroner. En eiendomsskattesats på tre promille vil gi en årlig skatteinngang på 750 millioner kroner. Blir satsen fem promille, slik LO i Oslo foreslår, blir beløpet enda høyere. For å illustrere utgjør beløpet rundt 3 000 kroner per husstand i Oslo. Det er som nevnt verdiskapende virksomhet som ender med regningen og derved alle innbyggerne i byen.

30 prosent av eiendommene i Oslo er eid av pensjonsselskaper. Det betyr at dersom regningen ender der, vil det gå ut over alle som har pensjonen sin i disse selskapene. Hvis det er leietakeren som får regningen, er det jo interessant å vite at Oslo kommune og andre offentlige og ideelle organisasjoner er store leietakere i det kommersielle markedet og vil derfor få en stor del av regningen. Private barnehager er et annet eksempel på virksomheter som kan risikere å få flere titalls tusen kroner i økte skatter. De som tror at dette først og fremst er en skatt som rammer store eiendomsinvestorer som Thon eller Ringnes, tar feil. Regningen deles av oss alle og går i mange tilfeller rett inn på bunnlinjen til verdiskapende virksomhet.

Kronikken er publisert i Finansavisen tirsdag 1. september 2015.