Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Megafon, verden, fattigdom, bistand, politikk
iStockphoto.com
Bistand og utvikling

Bistandsblogg: Hvem taler verdens fattiges sak i politikken?

Hvorfor bryr så få seg om bistand og utviklingspolitikk? Og hvilke negative konsekvenser har det?

Maria Bakken

Publisert: 9. mai 2025

Forrige uke møtte utviklingsminister Åsmund Aukrust til muntlig spørretime på Stortinget, sammen med utenriksministeren og energiministeren. Mens Espen Barth Eides og Terje Aaslands tilstedeværelse skapte debatt, fikk ikke utviklingsministeren ett eneste spørsmål. Det samme skjedde da Anne Beate Tvinnereim møtte som utviklingsminister til muntlig spørretime før jul. 

Mangelen på debatt om utviklingspolitikk på Stortinget er ikke et nytt fenomen. Ifølge Altingets oversikt har utviklingsministeren en suveren bunnplassering på listen over hvor mange spørsmål hver statsråd får fra Stortinget. I stortingssesjonen 2023-2024 besvarte helse- og omsorgsministeren 430 spørsmål og utenriksministeren 171. Utviklingsministeren besvarte bare 24 spørsmål. 

Folk flest bryr seg også svært lite om bistand og utvikling som et politisk felt. Bistand- og utviklingspolitikk er en av de minst viktige sakene på velgernes dagsorden. 

Dermed blir det også vanskeligere for politikere å ta det opp. Politikere vil jo tross alt snakke om saker velgerne er opptatt av. 

Attpåtil gjør det mediene lite interessert i å skrive om bistand, fordi de vet at sakene gir forholdsvis få klikk. Det fører igjen til færre utspill fra politikerne. 

Bistand ender dermed opp som et felt for de spesielt interesserte. Det er riktignok bred støtte blant folk flest til å gi bistand, men veldig lite interesse for hva bistanden brukes til. Folk flest aksepterer status quo.

Så hvorfor er det egentlig slik at ingen bryr seg om bistand?

Bistand er den eneste delen av statsbudsjettet som ikke direkte berører nordmenn. Mens kutt i helsebudsjettet går ut over norske pasienter, har ikke bistandskronene noen påvirkning på vår egen hverdag. Når skoler legges ned i Innlandet, kan norske elever, lærere og foreldre signere underskriftskampanjer, skrive leserinnlegg og demonstrere foran det lokale rådhuset. Men når barn dør av malaria i Nigeria, gjelder det mennesker langt borte, som ikke får noe ansikt eller stemme i den offentlige debatten. De har intet talerør inn til den norske opinionen. Norske politikere skal først og fremst finne løsninger på norske problemer, og bistand handler om å løse andre lands problemer. 

Det betyr ikke at nordmenn ikke vil hjelpe de trengende, eller mener at staten ikke har noen ansvar for verdens fattige. Men det er vanskeligere å forsvare pengebruk på en stor gruppe mennesker vi ikke kjenner. –  “The identifiable victim effect” forklarer at mennesker heller vil bruke ressurser på å hjelpe ofre som er identifisert, som vi kjenner ansiktet og historien til, enn ofre som vi ikke kan identifisere oss med. Det sistnevnte er ofte tilfelle i bistandspolitikken, hvor vi hører om hva vi bidrar til gjennom denne hjelpen, men sjelden har vi opplevelser som faktisk viser oss det. Mens de fleste nordmenn kjenner noen som er misfornøyd med helsevesenet eller NAV, møter vi aldri underernærte barn som er avhengig av bistandstiltak.

Hva er konsekvensen av debattunderskuddet?

Den politiske uoppmerksomheten om bistand kan til en viss grad ha positive effekter, om bistanden får styres fritt av fagfolk som er eksperter på utvikling, men det kan også svekke bistandens kvalitet.  

Bistanden preges av utallige målkonflikter, motstridende hensyn og enorme forskjeller på hvor godt ulike tiltak fungerer. Derfor er det viktig at disse problemstillingene belyses. Mer debatt fordrer større oppmerksomhet, slik at alle må klargjøre sine egne posisjoner og prioritere ulike hensyn opp mot hverandre. Da må også politikerne ta stilling til ulike synspunkter. Slik kan politikkutviklingen drives mot kunnskap og gode argumenter. Mer oppmerksomhet og debatt vil også gjøre det vanskeligere å gjennomføre betydelige reformer uten innsigelser. 

Men så lenge feltet får lite politisk oppmerksomhet, lar vi utviklingsministeren og embetsverket styre skuta videre uten at de må forsvare kursen. 

Flere innlegg på bistandsbloggen

Bistand, bistandsblogg, holdninger, forskning, hva mener folk om bistand, verdenskart
Hans Jacob Huun Thomsen

Bistandsblogg: Hva mener folk egentlig om bistand?

Det ser ut til å være en økende skepsis til bistand i den offentlige debatten. Men hva forteller forskningen om våre holdninger til bistand? 
Bistand og utvikling
Antibiotika, medisin, bistandsblogg
Maria Bakken

Bistandsblogg: Hva gjør vi når medisinene slutter å fungere?

Antibiotikaens gullalder kan være forbi, om vi ikke satser på ny innovasjon, økt tilgang og bedre praksiser i lavinntektsland. 
Bistand og utvikling
Donald Trump
Hans Jacob Huun Thomsen

Bistandsblogg: Moralsk galt og strategisk uklokt? Ja takk, begge deler.

Vingeklippingen av USAID setter ikke bare livene til millioner av mennesker på spill, men undergraver også amerikanske sikkerhetsinteresser.
USABistand og utvikling
Bistand, evaluering, bistandsblogg, bistandsevaulering
Maria Bakken

Bistandsblogg: Vi trenger bedre bistandsevalueringer

Det er viktig å vite hva som fungerer godt og mindre godt i norsk bistand. Les nytt innlegg på bistandsbloggen.
Bistand og utvikling
Trump
Hans Jacob Huun Thomsen

Bistandsblogg: Hva betyr Trump for verdens fattige?

Hvilken bistandspolitikk kan vi forvente av USA i løpet av Trumps presidentperiode?
USABistand og utvikling
Global helse, pandemi, vaksine, globus, verden, virus, helse, sykdom,
Maria Bakken

Bistandsblogg: Behovet for norsk ledelse i global helse

Norges langvarige innsats i global helse har gitt oss en internasjonal lederstatus som nå er i ferd med å forsvinne. Med høy risiko for en ny og kostbar pandemi er det lurt at Norge igjen tar på ledertrøya.
Bistand og utvikling
Publisert: 9. mai 2025
Bistand Fattigdom Utviklingspolitikk Politikk Bistandsblogg
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?

Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Bistand og utvikling
Verdensbanken, bistand, penger, fattige, verden, verdenskart, mynter, pengesekk
Emma Strandbakke

Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden

Å gjøre bistand til et verktøy for norske egeninteresser kan føre til mer sløsing, dårligere prioriteringer og svekket tillit.
Bistand og utvikling
Tørke
Torben Bjørke-Henriksen

Ti milliarder ingen må svare for

Jordskjelvet får penger. Tørken får vente. Det vet alle som har jobbet i humanitær sektor. Akutte kriser utløser midler – langvarige kriser faller ut, uten at noen må forklare hvorfor.
Bistand og utvikling
klode globalisering
Torben Bjørke-HenriksenEmma Strandbakke

Uten prioritering, ingen tillit til bistanden

Når bistanden spriker i alle retninger og rystes av tillitskriser, svekkes både legitimiteten hjemme og effekten ute. Nå må regjeringen prioritere.
Bistand og utvikling
fred
Torben Bjørke-Henriksen

Grasrot er ikke en fredsstrategi

Fred avgjøres ikke av om den forankres i «elite» eller «grasrot». Den avgjøres av makt, institusjoner og hva som faktisk virker.
Bistand og utvikling
penger
Torben Bjørke-Henriksen

Fortellingen om norsk bistand er ikke lenger helt sann

Den største trusselen mot bistandens legitimitet er ikke kritikken fra ytre høyre. Det er mangelen på en oppdatert og ærlig begrunnelse.
UtenrikspolitikkBistand og utvikling

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo