Antibiotika, medisin, bistandsblogg — iStockphoto.com

Bistandsblogg: Hva gjør vi når medisinene slutter å fungere?

Antibiotikaens gullalder kan være forbi, om vi ikke satser på ny innovasjon, økt tilgang og bedre praksiser i lavinntektsland.

Maria Bakken

Publisert: 10. april 2025

Antibiotikaens gullalder kan være forbi, om vi ikke satser på ny innovasjon, økt tilgang og bedre praksiser i lavinntektsland.

I en tid hvor beredskap er viktigere enn på lenge, må vi også forstå de langsiktige truslene mot menneskeheten. En av de mest alvorlige er antibiotikaresistens. Økt antibiotikaresistens kan føre til at vi ikke lenger klarer å behandle selv de enkleste infeksjoner, og at 10 millioner liv går tapt årlig innen 2050.

Dette er tema for en av episodene i Andreas Wahls nye NRK-serie Katastrofe. Serien undersøker hvor godt forberedt vi i Norge er på katastrofene som kan inntreffe. Vår evne til å bekjempe infeksjoner og sykdommer med antibiotika er nemlig noe av det mest verdifulle som finnes i den medisinske verden.

Denne evnen er i dag truet av bakterier som utvikler resistens mot de antibiotikatypene vi har tilgjengelig. Vi kan risikere at det ikke er mulig å behandle enkle bakterieinfeksjoner, og selv små kutt kan rett og slett bli dødsfarlig. Allerede i dag dør mer enn 1,2 millioner mennesker årlig på grunn av resistente bakterier. Dette antallet vil øke, om vi ikke finner nye løsninger.

Feilbruk og dårlige reguleringer

Antibiotikaresistens er mildt sagt et komplekst saksfelt. Det påvirker alle land, og er avhengig av gode medisinske praksiser, samtidig som det krever internasjonalt samarbeid og reguleringer. Kampen mot antibiotikaresistens handler om alt fra forsvarlige legepraksiser og husdyrhold, til insentiver i legemiddelindustrien og forskning.

Verdens helseorganisasjon peker på feil og overdreven bruk av antimikrobielle legemidler hos mennesker, dyr og planter som de viktigste driverne for resistens.

Markedssvikt

I Norge er Pencilin en velkjent og mye brukt type antibiotika, men det finnes mange ulike typer på markedet. I utgangspunktet kan vi ta i bruk nye typer antibiotika når bakterier har utviklet resistens mot de gamle, og hele tiden sørge for at det finnes nye typer vi kan ta i bruk. Slik sett kunne vi hatt et kappløp der medisinsk forskning hele tiden lå ett skritt foran bakteriene. Dessverre er det mer komplisert i praksis.

Det er både dyrt og tidskrevende å utvikle nye typer antibiotika. Typisk tar det over 10 år og koster mer enn én milliard dollar. Når antibiotikaen endelig havner på markedet har ikke utviklerne mulighet til å dekke inn kostnadene, siden salget begrenses med vilje, nettopp for å motvirke utviklingen av resistens. Målet er å bruke så lite som mulig av nye typer antibiotika, noe som betyr at det er vanskelig å tjene penger på medisinen, som igjen svekker insentivene for utvikling. Denne markedssvikten har ført til en kollaps innen forskning og utvikling av ny antibiotika.

Tilgang til gode helsetjenester er nødvendig for å begrense spredningen av resistente bakterier. Dette handler om sanitære forhold, overvåking og smittesporing, og mye mer. Vår innsats i global helse bør for all del være fokusert på dette, men det er også interessant å se på innovative løsninger for å utvikle nye typer antibiotika.

Netflix-modell for antibiotika

Storbritannia har utviklet det som nå omtales som en Netflix-modell for antibiotika. Modellen går ut på at land eller helsemyndigheter abonnerer på en ordning som garanterer betaling til legemiddelselskaper som utvikler antibiotika, uavhengig av salgsvolumet. Dette er en pilot som startet i august 2024, og Sverige og USA vurderer nå lignende løsninger.

Et pressende spørsmål er hvordan Netflix-modellen kan tas i bruk på tvers av landegrenser, for å også sikre tilgang i lav- og mellominntektsland. Fattigere land bærer den største byrden av resistens, samtidig som de har dårligst tilgang til ny medisin. Covid 19-pandemien viste hvor viktig det er at helseprodukter og medisiner fordeles globalt, og i dag er behovene størst i land som ikke kan ta i bruk en slik modell selv. Det har blitt foreslått å inngå partnerskap for å sikre tilgang og utvikling av antibiotika, samtidig som helsevesenet i lavinntektsland styrkes. G20-landene bør gå foran og utarbeide en samstemt strategi for hvordan tilgang til ny antibiotika bør håndteres effektivt overfor de landene som har størst behov.

Innovasjon for ny antibiotika er kun en delløsning. Det er vel så viktig å beskytte de typene antibiotika som finnes i dag, gjennom forsvarlig bruk og gode helsesystemer.

Som tidligere helsedirektør i England og spesialist på antibiotikaresistens, Dame Sally Davies, har sagt: “We really are facing, if we don’t take action now, a dreadful post-antibiotic apocalypse.”