Dette notatet foreslår en klimafokusert omlegging av bilavgiftene som vil sikre vesentlige reduksjoner i klimagassutslippene sammenlignet med en videreføring av dagens bilavgiftssystem. Les mer og last ned notatet her!

Dette notatet beskriver frihandelens historiske, økonomiske og intellektuelle utvikling, og gjør opp status for frihandelen og dens fremtidsutsikter. Gjennom å beskrive utviklingen kommer det frem hvordan frihandel bidrar til vekst, hva som er dagens utfordringer, og hvordan politikere kan legge til rette for fortsatt fremgang.

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.

Et omdiskutert forslag til endring av voldtektslovgivningen, illustrerer at mange politikere er villige til å bruke statens mest inngripende tiltak, nemlig straffelovgivningen, som et virkemiddel i det som fremstår mest som en likestillingspolitisk holdningskampanje. Viljen til å bruke straffeloven på en slik måte er betenkelig av flere grunner. Den viktigste grunnen er at dårlig begrunnet straffelovgivning kan skape alvorlige rettssikkerhetsproblemer.

I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag. I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.

Pådriverarbeidet til Likestillings- og diskrimineringsombudet blir ofte beskyldt for å ha en uheldig politisk slagside og sviktende faglig forankring. I dette notatet drøftes pådriverrollen til ombudet og det foreslås at mandatet til pådriverrollen avvikles. Last ned og les notatet her:

I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å øke den avgiftsfrie grensen for privat import av utenlandske varer, fra dagens 200 kroner til 500 kroner. Dette notatet ser på virkningene av dette forslaget.

Piketty overser at den viktigste årsaken til at det i utgangspunktet skapes urimelige forskjeller, herunder mekanismer som både skaper store inntektsforskjeller, som forsterker insider-outsider-problemene i samfunnet og som dessuten undergraver økonomiens vekstkraft, er av strukturell art – og kun kan løses ved hjelp av liberal strukturpolitikk..

Dette notatet ser på tiltak for å sikre en best mulig utvikling for filmfeltet. Film er et stort område med mange aktører i intrikat samspill med hverandre, men dette dokumentet tar utgangspunkt i den statlige politikken for produksjon og distribusjon av kinofilm. Som en rettesnor for i dette notatet ligger et ønske om å sikre kreativ frihet, også for filmskapere som ønsker å utfordre gjeldende politisk og kunstnerisk konsensus, samt å skape en konkurransedyktig filmindustri som tjener både de som er involvert i produksjonen av film, og filmers publikum. Det kan man oppnå gjennom en liberal filmpolitikk.

I mangel av en analyse som skiller mellom de sunne og usunne formene for ulikhet risikerer Pikettys politiske anbefalinger å virke mot sin hensikt. Vi må lete andre steder for å finne de gode svarene, samtidig som vi ikke må begå den motsatte feilen å late som om vi ikke står overfor en seriøs utfordring. De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned og les notatet her!

Dette notatet sammenfatter de viktigste økonomiske resultatene etter Alliansens åtte år ved makten. Notatet ser blant annet på utviklingen på arbeidsmarkedet, økonomisk vekst, ulikhet og utviklingen i sosial tillit.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok Frihetens filosofi, presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.

Utjevning av økonomiske forskjeller og behovet for at også de aller rikeste betaler skatt, er de viktigste argumentene som brukes av dem som ønsker å bevare formuesskatten. Dette notatet ser på formuesskatten i lys av ny og oppdatert skatte- og fordelingsstatistikk. Notatet viser at formuesskatten ikke er nødvendig for at høytlønnede grupper skal bidra gjennom skatt på deres inntekt.

I dette notatet ser vi nærmere på hva som knytter KrF, V og Sp sammen, og hva som skiller dem. Representerer de tre partiene en egen ideologisk retning? Og er det opplagt at det er akkurat disse tre partiene som utgjør ”sentrum” i norsk politikk?

Det norske samfunnet preges av høy tillit, relativt høy valgdeltakelse og gode muligheter for å påvirke politiske prosesser. Likevel er det noen tegn som er foruroligende, og som potensielt kan svekke den demokratiske legitimiteten.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

I dag står demokratiske stater ofte som tilskuere til diktaturstaters behandling av egen sivilbefolkning. I dette notatet drøftes to problemstillinger rundt demokratiers forhold til diktaturstater: Spørsmålet om demokratiers intervensjon i diktaturstater for å forhindre massedrap av sivilbefolkningen, samt spørsmålet om økonomiske relasjoner mellom demokratier og diktaturer. Til slutt drøftes et løsningsforslag: Et forbund av demokratiske stater som et supplement til FN.

Mellom 9. april og 12. mai er det valg til Lok Sabha, underhuset i parlamentet i India. Dette notatet ser på mulige utfall og konsekvenser av valget til underhuset. Notatet gir en oversikt over valgordningen i India, en kort innføring om de to nasjonale partiene, Kongresspartiet og BJP, og presenterer fem mulige scenarier for valgresultater og hvilke konsekvenser de kan ha for indisk politikk og for Norge.

Mediene er inne en tid med store omveltninger. Mediepolitikken har vært delvis vellykket. Like fullt er politikkens grunnpilarer utformet for et annet mediemarked i en annen tid og bør derfor oppdateres. Dette notatet antyder noen mindre endringer i politikken. Først og fremst må man klargjøre hvilken funksjon de ulike virkemidlene har og justere dem slik at de ikke hemmer utviklingen, men legger til rette for den.

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping, en dimensjon som bør ha hovedfokus når endringer i formuesskatten vurderes. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet. Last ned og les notatet her!

Russiske homofile rammes av stadig mer inngripende lovgivning og den hatmotiverte volden øker. OL i februar har skapt oppmerksomhet om homohatet og menneskerettsbruddene. Bør statsledere og politikere bruke OL i Sotsji til å markere at forfølgelsen av homofile i Russland er uakseptabel, eller bør man styre unna politiske markeringer i forbindelse med et OL?

Debatten om velferdsstaten og det gode norske samfunn har lenge vært et stridstema mellom høyre- og venstresiden. Dette notatet ser på tematikken gjennom et kronologisk sveip, fra mellomkrigstidens ganske sterke motsetninger frem mot det ganske konsensuspregede som har kjennetegnet norsk politikk i lang tid.

Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.

Har kvoteringen til ASA-styrer vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Last ned notatet her!

I dette notatet diskuteres avtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om nytt religionsfag i skolen. Man ser kort på konfliktene som tidligere religionsfag har forårsaket i Norge og kommer med noen forslag til hvordan problemet med faget bør løses for å unngå nye konflikter. Hovedproblemet med religionsfaget består i at man vil at det skal gjøre to ting samtidig. En borgerlig regjering bør finne en måte å legge KRLE-faget dødt på, og heller gå inn for et religionsfag i norsk skole som overlater en stor del av kulturell og religiøs identitetsbygging til familier og religiøse organisasjoner.

Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer. Det er behov for reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene.

Den nylig avgåtte regjeringen ble med jevne mellomrom beskyldt for å utnevne sine egne til viktige posisjoner, og å se bort fra kompetanse. Kan vi vente oss at den nye regjeringen fremstår bedre? Dette Civita-notatet undersøker om norske regjeringer prioriterer politisk tilknytning på bekostning av annen kompetanse som er relevant når en posisjon eller stilling skal besettes. Det belyser problemstillinger knyttet til grensene og spenningene mellom politikk, forvaltning og statlig eierskap.

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Dette Civita-notatet drøfter disse begrepene. Last ned notatet her.

I dette notatet, som er publisert tidligere i boken "Venstreekstremisme: Ideer og bevegelser", argumenteres det for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.

I dette notatet argumenterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for en profesjonalisering av Forsvaret. Dette vil gi en kvalitativ nivåheving og en holdningsendring. Det betyr likevel ikke at verneplikten bør avskaffes, men at vi fundamentalt må revidere måten vi praktiserer den på.